STAFFELDTSKVARTALET: Det kan saktens finnes grunner for å hevde at misjonen ikke trenger å ha sitt hovedkontor på en så dyr adresse. Men man skal ikke undervurdere verdiene som ligger i å være plassert nettopp der, skriver Dagen på lederplass. Foto: Dagen arkiv

Spennende planer for misjonseiendom

På helgens digitale generalforsamling i Normisjon lanserte generalsekretær Kjetil Vestel Haga nye planer for bygget som huser organisasjonens hovedkontor.

Normisjon har vært i kontakt med utviklere som har sett for seg hvordan bygningsmassen kan tilpasses og få en annen fremtoning og innretning enn den har i dag.

Det såkalte Staffeldtskvartalet ble omtalt som en juvel, og den beskrivelsen er det ikke vanskelig å forstå.

Bygningene ligger i gangavstand fra Slottet, og man kan bare ane hva det ville koste om man skulle kjøpt noe slikt i dag.

Skaperkraft-leder og eiendomsutvikler Filip Rygg minner med rette om at de som sitter på slike eiendommer, må huske at de aldri vil kunne kjøpe noe tilsvarende. Derfor trenger man tilsynelatende motsetningsfylte egenskaper som mot og varsomhet for å forvalte eiendomsmassen godt.

I landsstyrets treårsmelding til generalforsamlingen står det å lese at to eiendommer Normisjon hadde i Oslo ble solgt, for en samlet sum i overkant av 230 millioner kroner. Dette ble omtalt i Dagen i forrige uke og ble også utførlig forklart i generalforsamlingen.

Det er verdt å merke seg landsstyrets begrunnelse for salget. De vurderte det slik at disse eiendommene ikke lenger hadde «en misjonsfunksjon.» Her dreide det seg konkret om eiendommer som hadde hatt en tydelig definert funksjon før, henholdsvis som hjem for misjonærer på hjemmeopphold og som hjem for lærerskolestudenter og misjonsansatte.

Det kan ligge mye misjon i bygningsmasse også.

Etter hvert som virksomheten i praksis var mer å ligne med alminnelig utleievirksomhet, valgte misjonen å selge unna disse eiendommene. Det kan være naturlig.

For Staffeldtskvartalet er situasjonen en annen. Det kan saktens finnes grunner for å hevde at misjonen ikke trenger å ha sitt hovedkontor på en så dyr adresse. Men man skal ikke undervurdere verdiene som ligger i å være plassert nettopp der.

En ting er det rent praktiske, med tanke på tilgjengelighet. Utover dette ligger det også en verdi som ikke så lett lar seg måle i kroner og øre, men som handler om misjonsorganisasjonenes plass i offentligheten.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Et naturlig dilemma kan likevel oppstå når selve lokalene, til tross for sin attraktive beliggenhet, med tiden ikke lenger er hensiktsmessig utformet. Behov og bruksmønstre egner seg, og det er vanskelig å forsvare det å besitte en kostbar eiendomsmasse dersom den i det daglige gjør arbeidet unødvendig tungvint.

Derfor er det gledelig at Normisjon ønsker å utforske andre muligheter. I Bergen ble den såkalte Santalgården solgt for nærmere 15 år siden.

Under lørdagens generalforsamling ble det poengtert at deler av overskuddet fra dette salget nå blir tilbakeført til misjonsfolket i vest for å finansiere etableringen av et nytt misjonssenter som etter planen åpner like over sommerferien.

I hovedstaden ser det ut for at ledelsen velger en annen tilnærming. Hva Normisjon bør velge, er det for tidlig å si mye om nå. Det kommer an på hvilke alternativer som faktisk finnes, og hvilke vurderinger man vil basere seg på.

Men i en tid hvor lederskap i det etablerte Kristen-Norge i mange tilfeller handler om å velge hvor man skal kutte, var det oppfriskende å se generalsekretær Kjetil Vestel Hagas ambisiøse planer for Normisjons tradisjonsrike hovedkvarter. Det kan ligge mye misjon i bygningsmasse også.