Slik får populisme næring

Det ordføreren i realiteten bidrar til er en fremmedgjøring som i neste omgang gir grobunn for polarisering og frykt.

Korset har vært et sentralt symbol i mange sammenhenger i vår vestlige sivilisasjon. Flere land har korset med i flagget sitt, og en av våre mest kjente hjelpeorganisasjoner heter Røde Kors. Korset kan ha ulik betydning i ulike sammenhenger.

Når kommunene Kristiansand, Songdalen og Søgne skal bli til én kommune i 2020 må de velge et felles kommunevåpen. Debatten er allerede i gang. I gårsdagens Dagen kunne vi lese at Songdalen-ordfører Johnny Greibesland (Sp) vil ha et kommunevåpen uten religiøse symboler.

«Jeg synes vi må ha et religionsnøytralt kommunevåpen fordi det er flere religioner som blir praktisert i dagens Norge», sier Greibesland. Slik illustrerer ordføreren hvor ureflektert debatten kan bli når et land befinner seg i en kulturell overgangsfase.

Det er 1.000 år siden Norge ble kristnet. Langt fra alle innbyggerne har sluttet seg til det kristne evangeliet i tiden som har gått siden da. Men det er likevel en kjensgjerning at kristendommen har vært en viktig faktor i Norges historie.

Og den forsvinner ikke i løpet av noen tiår. I tillegg er det en dyp misforståelse at vi må utslette vår egen historie fordi det finnes borgere i Norge som tilhører en annen religion.

Og det finnes vel knapt noen som på ramme alvor vil mene at et kors i et kommunevåpen er til hinder for at jøder, muslimer, sikher, hinduister eller buddhister fritt kan praktisere sin religion her i landet.

Det ordføreren i realiteten bidrar til er en fremmedgjøring som i neste omgang gir grobunn for polarisering og frykt. Vi har ikke på noe tidspunkt registrert noe folkekrav blant norske muslimer om at kristne symboler bør ut av flagg eller kommunevåpen.

Uansett ville det være et helt urimelig krav. Det er et godt ideal å vise både raushet og respekt i møte med andre kulturer og religioner. Men det er ikke noe godt ideal å annullere sin egen bakgrunn. Trygget på vårt eget ståsted er det beste utgangspunktet for å kunne ta imot andre.

Det ligger i sakens natur at norske kommunevåpen ofte er av eldre dato. Dette må også telle med i vurderingen av dem. Vi vet at de antakelig ville sett ganske annerledes ut om de skulle lages i dag. Men med den utformingen de faktisk har forteller også disse symbolene noe om den tiden de ble til i, og dermed noe om den historien vi alle er del av.

Det er en undervurdering av nåtidens mennesker hvis vi tror at for eksempel bruken av konkrete våpen i kommunevåpnene gjenspeiler holdningen til våpenbruk i norske lokalsamfunn. Man må ikke være historiker for å forstå at kommunevåpnene primært har en symbolsk funksjon.

Verken de mest innvandringsliberale eller de mest innvandringsskeptiske kan vite med sikkerhet hvordan fremtiden vil bli. Men vi vet at gruppetenkning og fremtidsfrykt bærer i seg kimer til alvorlig konflikt. Derfor er det gode grunner til å opptre varsomt i møte med dyptgripende endringer i samfunnet.

Vi skal ikke ha sterke meninger om hvilket kommunevåpen den nye storkommunen på Sørlandet bør ha. Men med tanke på den store betydningen kristne symboler har hatt gjennom Norges historie, vil vi anbefale løsninger som ikke styrker opplevelsen av fremmedgjøring overfor vår egen historie.