Skal elevene ha hjemmelekser?
Ja, dette spørsmålet ble tatt opp i innslag i NRK Dagsnytt 5.9.21.
Det er sikkert mange argumenter både for og mot hjemmelekser, men SV og MDG og Rødt bruker nå som argument at hjemmelekser vil føre til at noen elever da vil lære mer enn andre, og at det vil skape klasseskille.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
De mener altså at det er best at de ressurssterke ikke lærer mer enn de som er svakere.
Jeg holder nå på å rydde i arkivet mitt. I den anledning fant jeg et notat av et utdrag fra en tale Fridtjof Nansen holdt i 1921, altså for 100 år siden. Utdraget av talen var nemlig en av stiloppgavene elevene i 2. gym ved Oddernes gymnas kunne velge 9.2.1984.
Slik lød oppgaven:
«Hele verdensutviklingen er grunnet på ulikheten. La oss ikke tro at vi kan rykke denne faktor ut. Det er nå engang utvelgelsen av de dyktigste som bringer verden fram. Kappestriden er en nødvendig spire i all fremgang. Hvis vi oppnår likhet i fortjeneste, belønning, uansett ytelse, hvor skal da drivkraften komme fra? Det er kappestriden som bringer individene til å yte sitt beste, Det er nå engang et sterkt ideelt drag i mennesket, som vi ikke kan være foruten. Og den ligger dypt nedlagt i naturen.» Sitat slutt.
Jeg mener det er viktig at skoleelevene får lært mest mulig, og da er hjemmelekser aktuelt.
Vi har jo hørt at det er ungdommer som kjeder seg fordi de ikke har noe å gjøre på fritiden. Det gjelder vel helst dem som ikke deltar i fotball eller annen idrett.
Men hva om vi sammenligner med det som skjer på idrettsarenaen. Noen har en kropp med muskler og legning for fysiske prestasjoner. Og de dyrkes i sannhet av både mediene og samfunnet generelt.
Det beste ville jo være om vi hadde et opplegg for dem med gode hoder slik at også de med sin hjernekraft utfordres til å lære og prestere best mulig. At ytre venstre mener at hjemmelekse er urettferdig ettersom det vil føre til at ressurssterke da får en fordel og at det skaper sosiale skillelinjer, minner om kommunisme.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Les gjerne utdraget over – fra Nansen tale i 1921 – en gang til.
