Samme ord, men ikke samme språk

Man bruker mange av de samme ordene, men legger et fullstendig annet innhold i dem. Ser man bak ordene viser det seg at Jesu Kristi Kirke er ikke en kristen kirke, fordi den har en annen gud og formidler en annen Jesus.


Da jeg som teologistudent i hovedstaden første gang støtte på misjonærer fra Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige, var jeg spent på hvordan samtalen ville arte seg. Fra ymse hold hadde jeg hørt litt om hva de trodde på, men aldri snakket med noen utsendinger fra kirken eller satt meg skikkelig inn i hva de lærte. Jeg var derfor kjempeinteressert i endelig å få høre fra noen offisielle utsendinger hva de stod for.

Jeg ble ganske overrasket da misjonærene nevnte flere av de samme tingene som jeg selv ville tatt fram som avgjørende for å bli frelst: Tro på Jesus, dåp, omvendelse, Den Hellige Ånds gave. Vi samtalte i over en time den kvelden. Jeg gikk derifra mer forvirret enn opplyst. For jeg merket at vi brukte de samme ordene, og tilsynelatende var vi enige i mange ting. Likevel var det noe som skurret. Jeg fikk følelsen av at vi snakket forbi hverandre og misforsto hverandre.

Denne og flere lignende hendelser gjorde at jeg bestemte meg for å studere læren til Jesu Kristi Kirke nærmere. Jeg oppdaget da at vi nok brukte de samme ordene, men likevel ikke snakket samme språk. Vi mente ganske forskjellige ting med de ordene vi brukte.

Det er lett å si at man tror på Jesus og på Bibelen og at Gud er vår Far. Men det avgjørende er hva man legger i disse ordene.

Klassisk kristendom ser på Bibelen som Guds ord og øverste autoritet i lærespørsmål. Jesu Kristi Kirkes åttende trosartikkel viser at kirken tar forbehold om at Bibelen er rett oversatt, mens den tror på Mormons Bok uten forbehold.

Et videre forbehold er at Bibelen må leses i samsvar med de mange åpenbaringene kirkens profeter har fått i den senere tid (Mormon Doctrine, s. 83). Om man som medlem av Jesu Kristi Kirke sier at man tror på Bibelen, er dette langt fra presist nok.

Klassisk kristen lære går ut på at Gud Fader ikke er legemlig, men er ånd (Joh 4:24), mens Jesu Kristi Kirke lærer det stikk motsatte: «Faderen har et legeme av kjøtt og ben like følbart som menneskets» (L&P 130:22). Klassisk kristen lære går ut på at det finnes én sann Gud, fra evighet til evighet (Jes 43:10, Den Athanasianske Bekjennelse pkt. 20), men Jesu Kristi Kirke lærer at Gud Fader er én av mange guder, og at han ikke er den første: «Dersom Jesus Kristus var Guds Sønn, og Johannes oppdaget at Gud, Jesu Kristi Far, hadde en Far, kan man anta at også han hadde en Far.

Hvor har det noensinne vært en sønn uten en far? Og hvor har det noensinne vært en far som ikke først har vært en sønn?» (Teachings of the Prophet Joseph Smith, s. 373. Min oversettelse). Konsekvensen av dette blir at verken Faderen eller Sønnen er evige og allmektige – de har hatt en begynnelse, og andre guder har levd forut for dem.

Klassisk kristen lære går ut på at Jesus ble unnfanget ved Den Hellige Ånd og født av jomfru Maria (Matt 1:18–20, Luk 1:30–35, Den Apostoliske Trosbekjennelse, art. 2), mens Jesu Kristi Kirke lærer at Maria ble gravid ved kjødelig omgang med Faderen: «Kristus ble avlet av en Udødelig Fader på samme måte som dødelige menn blir avlet av dødelige fedre.» (Mormon Doctrine, s. 547. Min oversettelse).

Klassisk kristen lære går ut på at vi slettes ikke er Guds barn, men at vi i åndelig forstand kan bli det ved troen på Jesus (Gal 4:3–9). Jesu Kristi Kirke lærer at alle mennesker er kjødelige barn av den himmelske Fader og Moder og at vi alle derfor er søsken, uavhengig av tro eller andre forhold: «Alle menn og kvinner har likhet etter sin universelle Fader og Moder, og er bokstavelig talt sønner og døtre av Guddommen» (Mormon Doctrine s. 530. Min oversettelse. Se også L&P 93:21–23 og Abraham 3:22–28).

Klassisk kristen lære går ut på at da Jesus døde på korset tok han straffen for alle menneskers synder, og rettferdiggjør uforskyldt de som tror på ham ved å gi dem sin fullkomne rettferdighet. Slik blir mennesker frelst ikke ved sine egne gjerninger, men ved Jesu nåde (Jes 53:5, Rom 4:4, Kol 2:14, Fil 3:8–10, Ef 2:8–10). Jesu Kristi Kirke lærer derimot at egne gjerninger og egen rettferdighet er betingelsen for å motta rettferdiggjørelsen: «Rettferdiggjørelse er tilgjengelig på grunn av Kristi forsoningsoffer, men blir virksomt i den enkeltes liv kun på betingelse av personlig rettferdighet.» (Mormon Doctrine, s 408. Min oversettelse.)

Dette er noen få forskjeller på det som gjennom århundrene har blitt sett på som kristen lære, og på det Jesu Kristi Kirke står for. Mye mer kunne blitt nevnt, men det vi her har sett skulle være tilstrekkelig til å vise at Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige har en annen gudelære enn klassisk kristendom, har en annen lære om Jesus og hans gjerning enn klassisk kristendom, og har en annen frelseslære.

Kort sagt: Det er en ganske annen religion. Den som holder seg til Jesu Kristi Kirkes lære, tror ikke på den samme Gud, ikke på den samme Jesus og ikke på den samme frelse som kristne gjør og som Bibelen formidler.

Man bruker mange av de samme ordene, men legger et fullstendig annet innhold i dem. Derfor er det ytre sett store likheter. Men ser man bak ordene viser det seg at Jesu Kristi Kirke er ikke en kristen kirke, fordi den har en annen gud og formidler en annen Jesus.

En som tror på Jesu Kristi Kirkes lære er like mye kristen som en muslim er det. Man har forskjellige guder, og det er dermed snakk om forskjellige religioner.

Til Ole Podhorny, som blant annet i Dagen 04.02. gir uttrykk for at han og Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige bør kunne kalles kristne, må jeg si: Å si at man tror på Jesus er ikke godt nok. Det er ikke tydelig nok. For den Jesus som Mormons Bok, Lære Og Pakter og Den Kostelige Perle forteller om, og som de Siste Dagers Hellige tror på er en ganske annen Jesus enn den Jesus som den kristne kirke alltid har trodd på og som vi møter i Bibelen.

Et slikt fravær av tydelighet på hva man tror på skaper forvirring. Jeg skjønner godt at dere gjerne vil kalle dere kristne – det er rikt å høre Jesus til! – men det er uredelig å gjøre det når dere representerer en kirke som tror på en guddom og har en frelseslære som er fundamentalt annerledes enn alt annet i kristenheten.

Den guddom som Jesu Kristi Kirke forkynner er et kvalitativt annet vesen enn Bibelens og den kristne kirkes Gud.

Nettopp derfor er det også viktig å klargjøre hvilke forskjeller og uenigheter som finnes, slik at det ikke blir som første gang (og mange ganger siden) jeg snakket med misjonærer fra Jesu Kristi Kirke: At vi ikke forstod hverandre.

Å markere grenser handler ikke om å bygge murer, men om ikke å bygge broer på usikkert grunnlag.