Rødgrønn regjering strammer inn på friskolefeltet

Søknader om å starte friskole har krav på en forsvarlig saksbehandling i samsvar med norsk lovgivning. Vi forventer derfor at regjeringen fortsatt avgjør søknader, og at de begrunner både imøtekommelser og avslag på en saklig måte.

Det skrives mye om overgangen mellom ny og gammel regjering og hvilke konsekvenser dette kan få for ulike aktører i samfunnet. Hurdalsplattformen leses flittig av de som forsøker å finne ut av den nye politiske kursen.

Flere har merket seg at regjeringen vil stramme inn på friskolefeltet. Avtroppende regjering fikk på plass profilskoler og yrkesfaglige skoler som to nye godkjenningsgrunnlag i 2015. Disse grunnlagene vil den nye regjeringen fjerne.

Videre sier regjeringen at de vil styrke lokale folkevalgte sin mulighet til å si nei til nye privatskoler og utvidelser ved eksisterende skoler.

Norsk lov gir ingen automatisk rett til å starte friskole slik lovgivningen gjør i flere av våre naboland. Den norske modellen har vært basert på at Kunnskapsdepartementet (KD) tar hensyn til saklige innvendinger fra kommunen hvor det søkes om å starte en frittstående skole.

Hva som er saklige begrunnelser, er beskrevet i forarbeidene til loven. En grunnleggende forutsetning i disse er at det må være mulig å gi et offentlig skoletilbud i hele kommunen også etter etablering av en friskole.

Når flertallet i kommunestyret er imot friskoler, men mangler en saklig begrunnelse for å si nei til etablering, har som regel KD gitt skolen godkjenning. Det bør også være godt begrunnet når staten skal nekte en aktivitet som er hjemlet i menneskerettene, og det normale ikke burde være noe til hinder for etablering.

Ordene «styrket mulighet til å si nei» tyder på at regjeringspartnerne har innsett at kommunalt veto ikke ville sikre søkerne nødvendig saklig behandling av søknadene.

Kristne Friskolers Forbund (KFF) er usikre på hva regjeringen mener med å styrke lokale folkevalgte sin mulighet til å si nei. I Arbeiderpartiets program har partiet brukt begrepet vetorett. I Hurdalsplattformen uttrykkes det langt mer forsiktig. Ordene «styrket mulighet til å si nei» tyder på at regjeringspartnerne har innsett at kommunalt veto ikke ville sikre søkerne nødvendig saklig behandling av søknadene.

Det kan for eksempel ikke være tilstrekkelig begrunnelse for et avslag at flertallet i kommunestyret er prinsipielt imot friskoler. Slike uttalelser har vi sett tidligere.

Søknader om å starte friskole har krav på en forsvarlig saksbehandling i samsvar med norsk lovgivning. Vi forventer derfor at regjeringen ved KD fortsatt avgjør søknader, og at de begrunner både imøtekommelser og avslag på en saklig måte.

KFF regner med at regjeringen også vil lytte til kommuner hvor det politiske flertallet er positive til friskolesøkere, og at hensynet til lokalt folkevalgte ikke bare går i den ene retningen.