Retten til å drepe jenter
Mitt menneskeverd hviler ikke på at jeg har blitt født. Det hviler på at jeg er til, skriver Ragnhild Helena Aadeland Høen.
De dødeligste ordene i verden i dag er disse fire: «Det er en jente». FN estimerer at så mange som 200 millioner jenter mangler i verden i dag.
Hvert år blir flere jenter i India og Kina utsatt for kjønnsbetinget abort enn det samlede antallet jenter som blir født i USA hvert år.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Vi snakker med andre ord om et gigantisk «blank gendercide» - det vil si en systematisk utryddelse av jenter. Jeg hørte ingen norske feminister som ropte ut om gendercide på kvinnedagen i år, og jeg har ikke hørt dem rope etterpå heller. Hvor er kvinnene som står opp for alle jenters rett til å leve?
I stedet marsjerer altså feminister i Norges gater og definerer det å ta livet av jenter (og gutter) før fødselen som «kvinnefrigjøring» og «en rett alle kvinner skal ha». For et ufattelig svik mot ekte feministiske verdier! Ekte feminister skal forsvare alle jenters og kvinners rett til å leve, enten vi har rukket å komme oss ut av magen eller ikke.
De fleste er klar over at Kina og India har et unaturlig høyt antall gutter og et alt for lavt antall fødte jenter. Imidlertid er det få abortfeminister som ser ut til å anerkjenne hvor alvorlig problemet er, eller at problemet er økende.
I Kina var balansen mellom kjønnene 108 fødte gutter mot 100 fødte jenter på slutten av 80-tallet. På begynnelsen av 2000-tallet hadde ubalansen økt til 124 mot 100, og i noen provinser var den på 130 mot 100.
Utryddelsen av jenter er verst i Kina og i India, men den er dessverre også utbredt i andre øst-asiatiske land som Taiwan og Singapore, samt i tidligere kommuniststater på Balkan og i Kaukasus, og til og med blant kinesisk- og japansk-amerikanere i USA.
Dessverre viser statistikken at økt velstand og utdanning ikke er løsningen på gendercide-problemet.
Både Taiwan og Singapore har åpne, rike økonomier, og i India og Kina er kjønnsubalansen aller verst blant de rikeste og høyest utdannede kineserne og inderne.
Alt dette ifølge det internasjonalt anerkjente økonomimagasinet The Economist. Les gjerne The Economists artikkel «The war on baby girls» på internett.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Med det samme du er på internett: Se også traileren til dokumentarfilmen «It's a Girl». Det er noe av det mest meningsfylte du kan bruke tre minutter på i dag.
Ifølge The Economist manglet det 100 millioner jenter allerede i 1990, mens FN altså estimerer at så mange som 200 millioner jenter mangler i verden i dag på grunn av gendercide.
Jentene blir drept både tidlig og sent i svangerskapet, og både før og etter fødselen. Jeg synes ikke det ene er mindre grusomt enn det andre, men det synes norske abortfeminister, i og med at abort ikke kan anses for å være drap i deres verden. Når til og med kvinnene som skulle forsvare jenter svikter, når ikke en gang feminister vil beskytte ufødte småjenter mot å bli drept da... da har jeg ikke ord.
Det finnes likevel noen oppmuntrende håpstegn. Ett av dem er feministen og legen Marianne Mjaaland. Den tidligere kirurgen har utført mange aborter og har selv valgt å ta abort. I dag ser hun annerledes på det hun den gangen mente var den eneste utveien, og hun tenker ofte på «skyggebarnet» sitt.
På dagbladet.no kan du lese Mjaalands kronikk med tittelen «Med rett til å drepe», der hun blant annet skriver: «Som lege har jeg skrapt ut et ukjent antall fostre, en løsning de fleste tyr til av nød.
Men det hender jeg likevel har tenkt på det som et paradoks: I et land som ellers med avsky fordømmer dem som fortsatt praktiserer dødsstraff, stort sett for alvorlige forbrytelser, er jeg som lege tildelt rollen som bøddel for å ta et liv som ikke har gjort annen forbrytelse enn å bli til, på et tidspunkt som ikke passet.»
I et intervju med Vårt Land sier Marianne Mjaaland at det er «grunn til å tenkje gjennom om det verkeleg er skilnad mellom abortinngrep og at uønskte jentebarn etter fødselen i India brutalt får skallen knust mot ein murvegg.»
Jeg håper den dagen en gang kommer at norske feminister igjen vil begynne å forsvare alle jenters og kvinners rett til å leve, enten vi har rukket å komme oss ut av magen eller ikke.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Mitt menneskeverd hviler ikke på at jeg har blitt født. Det hviler på at jeg er til. Kom igjen, abortfeminister, dere er for intelligente til å være dumme, så ikke lat som at det ikke var jeg som var der fra begynnelsen. Ikke lat som om det ikke var mitt liv moren min hadde tatt hvis hun hadde «tatt abort».
Det er et biologisk faktum at helt fra befruktningen til alderdommen er det samme levende individ som utvikler seg, modnes og dør. Derfor: Kjære Norges feminister - opp med øynene! Nå! «It's a girl» bør ikke lenger få lov til å være de dødeligste ordene i verden.
Gendercidet roper ut høyt og tydelig dette faktumet: At å ta livet av ufødte jenter er å ta livet av jenter. Og her er min oppriktige mening: Ingen kvinner har rett til å gjøre hva de vil med jenta si (eller gutten sin) bare fordi barnet ikke har rukket å bli født ennå.
Jeg vil se modige feminister som kjemper for alle jenters (og gutters) rett til liv - ikke feminister som kjemper for alle jenters rett til å ta liv. Trusselen mot jenters rett til å leve starter inni mødrenes mage. Da må også kampen og forsvaret starte der. Forsvar verdens jenter! Nå!
