YTRINGSFRIHET: Noen ytringer kan oppleves som krenkende og ubehagelige. Likevel er ytringsfriheten en av de viktigste rettighetene vi har i et åpent samfunn. ILL.FOTO: Audun Braastad

Rett mann på rett plass

Nå har vi i sterkere grad fått et debattklima der det gis rom for mange ulike meninger, og der roller og posisjoner ikke lenger er det avgjørende for hvem som blir lyttet til.

– Det kan være ubehagelig å leve i et fritt samfunn, sa den nytilsatte Fritt Ord-direktøren Knut Olav Åmås i gårsdagens avis.

Innerst inne ville vi vel alle ønske at andre var enige med oss selv. Men for å sikre et fritt og åpent samfunn må vi tåle å høre andre menneskers meninger. Det gjelder også de sterke meningene og kritikk av det hellige.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Med sosiale medier og nettbaserte diskusjonssamfunn har også muligheten til å ytre seg blitt bedre enn noensinne. Det gjør selvsagt at mange ytringer som tidligere ikke ville nådd offentligheten, likevel kommer frem. Det kan være alt fra viktige, kontroversielle stemmer, til de ugjennomtenkte og sleivete ytringene.

Noen ytringer kan oppleves som krenkende og ubehagelige. Likevel er ytringsfriheten en av de viktigste rettighetene vi har i et åpent samfunn. Ubehagelige og ufine ytringer må møtes med motargumenter. Ikke med krav om kriminalisering.

Det vi imidlertid ikke må tåle er trusler. Der går grensen. Også for ytringsfriheten.

Knut Olav Åmås har hatt stor betydning for klimaet vi har i det norske ordskiftet i dag. Nå har vi i sterkere grad fått et debattklima der det gis rom for mange ulike meninger, og der roller og posisjoner ikke lenger er det avgjørende for hvem som blir lyttet til.

Mye av æren for dette kan vi gi til nettopp Åmås. Som redaktør i tidsskriftet Samtiden og ikke minst i Aftenposten jobbet han aktivt for å få frem nye stemmer. Åmås fjernet skribentens posisjon som hovedkriterium for utvelgelsen - og lot tekstenes innhold og argumentene få veie tyngre.

I dag fremstår det som selvfølgelig at et debattinnlegg skal tilføre en debatt nye og vesentlig momenter. Det gjør at en innvandrerjente med hijab og klare meninger kan få like stor plass i den offentlige samtalen som en statsråd.

Det var Åmås som slapp til NLMs Espen Ottosen med fast spalteplass i Aftenposten. Det er nærmest ironisk at det måtte en homofil redaktør i Aftenposten til for at den homofili-kritiske informasjonslederen i Misjonssambandet skulle få en fast spalte.

Det var derfor på mange måter et tap da Åmås i fjor høst forsvant til politikken. Men like stor lykke er det at han nå blir direktør for stiftelsen Fritt Ord.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Vi mener Åmås er tilnærmet perfekt mann for den oppgaven.

Når en fersk undersøkelse nå viser at store deler av den norske befolkningen er villige til å begrense ytringsfriheten, får en stiftelse som Fritt Ord enda større betydning. For de som ikke har opplevd mangelen på ytringsfrihet kan det være fristende å takke nei når ytringsfrihetens ubehag presser på.

Da trengs det sterke og prinsipielle stemmer som kan forsvare denne sentrale menneskeretten. Knut Olav Åmås er en slik.

Les også
«Et fritt samfunn kan være ubehagelig»rapporten
Les også
Åmås ny sjef i Fritt Ord
Les også
Israelvenners ytringsfrihet
Les også
KrF-enighet for fall?