Populistisk journalistikk i Dagen og Vårt Land

De seneste uker, har det vært noen tilfeller av oppslag i avisene Dagen og Vårt Land, som etter min mening kaller på noen kritiske betraktninger.

De seneste uker, har det vært noen tilfeller av oppslag i avisene Dagen og Vårt Land, som etter min mening kaller på noen kritiske betraktninger.

Jeg tenker først og fremst på Endre Stenes generelle kritikk av Norsk Luthersk Misjonssambands (NLM) ledelse, som både Vårt Land og Dagen har gitt spalteplass, men også på Dagens håndtering av «Kvitsund-saken».

Årsaken til at jeg i dette innlegget velger å koble disse saker sammen, er at jeg oplever en eller flere fellesnevnere i måten avisene, Vårt Land og Dagen, har håndtert disse sakene på, og kanskje en uheldig tendens i noe som beveger seg i retning av mer sensasjons- og tabloid-journalistik i dette segmentet av den norske presse, enn det vi har opplevd tidligere.

Jeg velger å ta utgangspunkt i Endre Stenes kronikk om uhensiktsmessig ledelse i NLM. Jeg synes personlig at selve utgangspunktet og parallellen til menigheten i Knutby er uhensiktsmessig, og fortsettelsen har jeg det underlig med, idet han unnlater å henvise til konkrete eksempler.

Han skriver at det er flere som har hatt en dårlig opplevelse, og allerede på dette tidspunkt synes jeg Dagen og Vårt Land burde gå inn og vurdere om det er en reell journalistisk sak i det som blir skrevet.

Noen dager senere og i forlengelse av sin kronikk, blir det informert om det har kommet mange henvendelser som skulle bekrefte at det er dårlig ledelse i NLM. Heller ikke her synes jeg det er journalistisk grunnlag for å bringe dette som en nyhet.

Dette fordi de aller fleste konflikter har to eller flere sider, og nok ikke minst fordi NLM ikke har mulighet for å gå inn i slike saker i det offentlige rom.

Med andre ord kan NLM vanskelig gå i dialog med de som mener at ledelsen i denne organisasjon ikke har vært seg sitt ansvar bevisst.

Hva angår Dagens analyse av status på hvordan situasjonen er på Kvitsund Gymnas, velger avisen å bruke en fem år gammel historie for å underbygge deres påstand om at det skjer kritikkverdige forhold på denne skolen.

Man kan nærmest ikke ane at varslers historie er fra forgangne tider. Det blir heller ikke tatt høyde for at nesten alle elever på skolen har vanskelig for å gjenkjenne de beskrevne forhold.

Det er kanskje en drøy påstand, men jeg synes at det i begge disse tilfeller lukter av populisme og unyansert journalistikk.

Selvfølgelig skal alle røster få lov til å komme til, hvis det er belegg og hjemmel for en påstand, men her er det tale om å gi talerett i saker uten konkrete forhold.

Senere kommer så historiene med «manges» opplevelser, samt noen fortellinger hvor den ene parts versjon av en konflikt blir løftet fram.

Det er viktig for meg å understreke at jeg ikke tar parti i de enkeltsaker som gjemmer seg bak den kritikken som blir rettet mot NLM og i det som blir skrevet om Kvitsund.

Det har jeg ikke viten, eller innblikk nok til å gå inn i. Formentlig vil det være saker hvor NLM og Kvitsunds ledelse har handlet uhensiktsmessig, og en hel del andre saker hvor de har håndtert en konflikt godt.

Det som dog er mitt anliggende, er at «mange» eller «fleres» mening om NLMs ledelse ikke kan brukes journalistisk. Dette gjelder også saker som åpenbart inneholder konflikter med flere mulige synspunkter.

Jeg tror ikke at NLM (eller Kvitsund Gymnas) er uten feil. Jeg tror der skjer flere feil, og at det i det daglige blir utøvet dårlig og uhensiktsmessig ledelse.

Men her er ikke NLM annerledes enn det forsikringsselskapet jeg til daglig arbeider i, eller Den norske kirke eller en hvilken som helst annen organisasjon eller virksomhet.

Det vil altid være gode og dårlige ledere og derfor vil det alltid være grunnlag for å arbeide med den gjeldende ledelseskultur (noe NLM og Kvitsund gjør). Det som allikevel er mitt anliggende, er at de som får talerett i så viktige saker som hvorvidt det «fungerer» i NLM eller på Kvitsund Gymnas, har belegg og hjemmel for å komme til orde.

Hvis dette ikke kan sikres, vil vi risikere å havne i et journalistisk kaos, hvor våre organer og aviser kommer til å stå tilbake som utroverdige og populistiske.

Derfor håper jeg Dagen og Vårt Land vil ta denne kritikken til analytisk etterprøvning, for at de også i fremtiden kan fremstå som troverdige og aktuelle aviser.