Politistøvler mot kirkegulvet
Vi vil kunne få kringkastet TV-bilder av fortvilte mennesker som bæres ut av kirkerommet av norske politifolk.
Dagen brakte onsdag nyheten om at regjeringen Solberg viderefører ordningen med juleamnesti for kirkeasylanter.
Men bare i år. I sitt instruksjonsbrev til Politidirektoratet skriver ledelsen i Justisdepartementet at ordningen med kirkeasyl søkes avviklet i løpet av 2014. Statsråd Anders Anundsen ( Frp) ønsker seg en situasjon der «vi julen 2014 ikke lenger har personer med utreiseplikt som har tatt bolig i norske kirker».
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Tanken om gudshus som et siste tilfluktssted for mennesker i den ytterste nød, er svært gammel. Vi møter den allerede i Det gamle testamentet. I 1. Kongebok berettes det om Davids tidligere hærfører Joab som hadde støttet «feil» kandidat i arvestriden etter kongens død. Da den nye kongen stod ham etter livet forteller Bibelen at Joab flyktet «til Herrens telt og grep fatt i alterhornene».
Som våre bibelkyndige lesere er klar over, så hindret ikke Joabs «kirkeasyl» ham i å møte sin skjebne. Og hvis den nye regjeringen nå får det som den vil, kommer ordningen i fremtiden altså heller ikke til å hjelpe norske kirkeasylanter.
Men spørsmålet er om departementet helt har skjønt hvor krevende det vil bli å avvikle ordningen med kirkeasyl i Norge. I hvert fall vitner brevet til Politidirektoratet om en smule naivitet i forhold til gjennomføringen av et slikt prinsipp.
I brevet heter det at det skal «tas initiativ til dialog med Kirken i løpet av 2014 med sikte på å finne en felles løsning». Semantikken som brukes vitner om at Justisdepartementet kanskje ikke besitter en helt oppdatert forståelse av norsk kirkelandskap anno 2013.
Vi regner med at departementet anser Kirken (med stor K) for å være Den norske kirke. Men heller ikke denne kirken kan eller vil si fra seg retten til i gitte tilfeller å åpne kirken for mennesker på flukt. Det ser vi på som helt utelukket.
Og som vår oversikt viser, så oppholder det seg også kirkeasylanter i kirkebygg som ikke er tilknyttet Den norske kirke. Selv om Anundsen mot formodning skulle lykkes i å overtale biskoper og kirkeråd til å ikke akseptere kirkeasylanter, så har han ikke løst problemet sitt.
Hvis han virkelig mener alvor med at det om ett år ikke skal være kirkeasylanter igjen i Norge, har justisministeren egentlig bare en mulighet. Da må han tilbakekalle det rundskrivet som hans forgjenger Grethe Faremo (Ap) sendte til landets politimestere i 1993. Der påla justisministeren politiet å ikke hente asylanter ut av kirkene på grunn av respekten for kirkerommet.
Som justisminister står det selvfølgelig i Anundsens makt å tilbakekalle dette skrivet. Men da får vi altså en situasjon med tunge politistøvler trampende opp kirkegulvet. Vi vil kunne få kringkastet TV-bilder av fortvilte mennesker som bæres ut av kirkerommet av norske politifolk.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Vil Anders Anundsen virkelig dette? Og fremfor alt: Vil han klare å få politisk flertall for en slik behandling av kirkeasylantene?
Hos støttepartiet KrF vil han helt sikkert ikke møte forståelse for et slikt brudd på kirkefreden. Antagelig heller ikke hos Ap, partiet som knesatte det prinsippet om kirkeasyl som har eksistert de siste 20 årene.
