Politisk press mot kirken

SV mener at kirkens trosoppfatninger skal styres av vedtak på partiers landsmøter.

I etter­kant av for­ri­ge ukes De­bat­ten på NRK1 om kir­ke­lig vig­sel av ho­mo­fi­le har vi fått kri­tikk fra Vårt Lands sjef­re­dak­tør Helge Si­mon­nes. Han mener vi leg­ger for stor vekt på det po­li­tis­ke pres­set mot kir­ken i slike saker.

Det var der­for in­ter­es­sant at hans egen avis i går brak­te ny­he­ten om at SV-le­der Audun Lys­bak­ken nå går inn for å ta fra kir­ken ret­ten til å vie. Nett­opp med hen­vis­ning til Kirke­mø­tets ved­tak om å ikke åpne for vig­sel av ho­mo­fi­le.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

- Enten må den vie alle, eller ingen, er Lys­bak­kens hil­sen til Den nors­ke kirke i Vårt Land.

En bedre il­lust­ra­sjon av vårt poeng er vel egent­lig vans­ke­lig å finne. SV-le­der Audun Lys­bak­ken er ikke med­lem av Den nors­ke kirke. Men han er li­ke­vel svært in­ter­es­sert i å de­talj­sty­re kir­ken i teo­lo­gis­ke spørs­mål.

Programfestet teologi

Det par­ti­et Lys­bak­ken leder, har fak­tisk gått så langt som å pro­gram­fes­te hvil­ket teo­lo­gisk syn kir­ken skal ha når det gjel­der ek­te­ska­pet. I gjel­den­de SV-pro­gram heter det: «Les­bis­ke og ho­mo­fi­le par skal sik­res mu­lig­het for vig­sel i Den nors­ke kirke så lenge kir­ken har vig­sels­rett». Hel­dig­vis er SV alene om å mene at kir­kens tro­s­opp­fat­nin­ger skal sty­res av ved­tak på par­ti­ers lands­mø­ter.

Det er helt i orden å ha am­bi­sjo­ner på vegne av sine parti­pro­gram. Men hvis SV-er­ne på fullt alvor for­ven­ter at Den nors­ke kirke skal leg­ger mer vekt på deres pro­gram­for­mu­le­rin­ger enn på sel­ves­te Den hel­li­ge skrift, da er de jam­men ster­ke i troen.

Kirken som politisk redskap

Vi mis­ten­ker fak­tisk at ikke-kirke­med­lem­met Audun Lys­bak­kens kir­ke­li­ge en­ga­sje­ment be­gren­ser seg til hvor­dan han kan bruke kir­ken som et red­skap for å oppnå egne po­li­tis­ke mål. I dette til­fel­let en full sam­funns­mes­sig ak­sept av like­kjøn­net sam­liv.

Lys­bak­ken og andre po­li­ti­ke­re på venstre­si­den har inn­sett hvil­ken kraft Den nors­ke kirke har som mo­ralsk og etisk kon­ti­nui­tets­bæ­rer i det nors­ke sam­funn. Kir­kens teo­lo­gi og kir­kens ri­tua­ler har fort­satt stor på­virk­ning, selv i vårt til­syne­la­ten­de se­ku­la­ri­ser­te sam­funn.

Denne kir­ke­li­ge til­lits­ka­pi­ta­len vil Lys­bak­ken ut­nyt­te til sine egne po­li­tis­ke for­mål. Og for å få til dette er han vil­lig til å gå svært langt. I til­legg til inn­dratt vig­sels­rett an­ty­der Lys­bak­ken i Vårt Land-in­ter­vju­et også mu­lig­he­ten for å bruke øko­no­misk press. Han mener kir­ken må bøye seg i denne saken fordi den jo mot­tar så mye stats­støt­te.

Like mye støtte

Da vil vi gjer­ne opp­ly­se SV-le­de­ren om føl­gen­de: Alle tros­sam­funn i Norge mot­tar ak­ku­rat like mye stats­støt­te per med­lem. Grun­nen til at Den nors­ke kirke får et spe­si­elt stort beløp, er jo at over tre av fire nord­menn er med­lem i dette tros­sam­fun­net.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Hvis Lys­bak­ken først skal bruke stats­støt­te som ar­gu­ment, så bør han jo også gå på alle de andre tros­sam­fun­ne­ne som får samme type of­fent­li­ge over­fø­rin­ger. For ek­sem­pel kunne han jo prøve å tvin­ge mus­lims­ke me­nig­he­ter til å vie ho­mo­fi­le i sine mos­ke­er.

Der i går­den kan det fak­tisk være et poeng å kjem­pe for ho­mo­fi­les ret­tig­he­ter. Flere av disse tros­sam­fun­ne­ne støt­ter jo fak­tisk døds­straff for ho­mo­fi­le.

Det kan jo bli in­ter­es­sant å se om Lys­bak­ken tør. Det tror vi neppe.

Til slutt: Dette ut­spil­let kom­mer fra le­de­ren i et parti som på Af­ten­pos­tens siste me­nings­må­ling hadde under tre pro­sents opp­slut­ning. Det er da i hvert fall en trøst.

DAGEN