Politikk til folket
Skoledebatter er en anledning for politikere til å overbevise unge at politikk angår oss alle i hverdagen.
Det er ikke heldig at skoledebattene forsvinner fra videregående skoler. Skoledebattene foran de politiske valgene er viktige arenaer for å synliggjøre norsk politikk.
Ved forrige stortingsvalg satt nesten halvparten av alle 20-åringene her i landet hjemme på valgdagen. Det er ingen aldersgrupper som har lavere valgdeltakelse enn aldersgruppen 18-30 år. Og tallet er synkende. Det er enda mer alvorlig ved lokalvalg. Ved forrige lokalvalg var deltakelsen for 18-30 åringer omtrent 40 prosent.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Det vil si at det er omlag 300.000 ungdommer som ikke stemmer. Det er omtrent like mange som stemte i Oslo i 2009. For personer over 50 år er situasjonen motsatt, med sammenlignet sett høy valgdeltakelse. Forskjellene i valgdeltakelsen gjør at de over 50 år har tre ganger så mye å si som de under 30 år.
Det er så mange hjemmesittere blant ungdom at dersom alle disse hadde tatt turen til valgurnene, ville de kunnet avgjøre valget. Et tenkt ungdomsparti som fikk alle unge stemmer ville fått omlag 22 prosent av stemmene ved stortingsvalget.
Da er det alvorlig at det på nesten halvparten av norske videregående skoler ikke blir avholdt skoledebatter i år, ifølge en reportasje Vårt Land hadde i går.
Vi er klar over at skoledebattene på videregående skoler har vært stedet der det beste og verste i politikken kommer frem. Skoledebattene har vært stedene der de ekstreme politikerne har blitt fyret opp til å nærmest bli politikerparodier. De verste skoledebattene har lignet mer på slagmarker av dårlige argumenter, enn læringsverksteder.
Men skoledebatter er også en viktig utdanningsarena for unge politikere. Det er en plass der det er lov å ikke være perfekt retoriker, og hvor politikerne får de ærlige spørsmålene. En skoledebatt gir unge mennesker et nærmøte med politikk. I en hverdag der politikere er middelaldrende kvinner og menn med posisjoner i kommunestyre eller storting som styrer med paragrafer og utredninger, er skoledebatter politikk i praksis. Dette er en anledning til politikerne å overbevise unge velgere om at politikk angår oss alle.
Vi kan forstå at skoledebattene ble avlyst i 2011, av hensyn til terrorofrene. Det er ingen god idé å erstatte debattene med valgtorg på varig basis. Konsekvensen blir at skoleelevene vil søke støtte hos partier de allerede har en predefinert sympati med, istedenfor at de blir kjent med synspunktene til alle partiene.
Denne høsten skal det bare holdes skoledebatter på tre av fem videregående skoler her i landet. Ettersom skolevalgene ikke har noen formell innflytelse på det nasjonale valget, kan vi ikke si at det er et demokratisk problem at skoledebattene uteblir.
Derimot vil vi si at det er et problem for den politiske dannelsen hos den oppvoksende generasjonen at de ikke blir kjent med den politiske virkeligheten. Når vi samtidig vet at det er omlag 300.000 ungdommer som ikke deltok i forrige stortingsvalg, så bør skoleverket gjøre en skikkelig innsats for å få dem til valgurnene.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Da er ikke løsningen å kutte ut skoledebattene. Det tror vi heller vil sende færre til valgurnene, enn å utfordre ungdom til å bruke stemmeretten.
