Politikk er det muliges kunst

Når det kommer til valg er det mange viktige saker, men for meg er de viktigste abort og de «svake», bibelskoler og friskoler, trossamfunn og trosfrihet.

I vår forkynnelse skal Ordet forkynnes rent og klart, og på Guds Ord kompromisser vi ikke. I politikk og ved valg er derimot situasjonen annerledes. Her vil jeg ikke finne det perfekte partiet for meg, men jeg vil lete etter det partiet som i størst mulig grad kan få gjennom disse for meg viktige saker.

Jeg forstår at politikk er det muliges og ikke det umuliges kunst og er man ikke villig til å inngå kompromisser, vil man heller ikke få noe gjennom.

Er man ikke villig til å inngå kompromisser, vil man heller ikke få noe gjennom.

Jeg ser det slik at det er KrF som har mulighet til å jobbe for de ting som er viktige for meg, derfor er jeg i dette partiet. Jeg ser også at konsekvensene av et KrF som ikke lenger sitter på Stortinget vil kunne bli dramatiske og alvorlige, derfor stemmer jeg på partiet.

Når det handler om å redde menneskeliv, om å redde bibelskoler, friskoler og trossamfunn, da legger jeg egne følelser og stahet til side. Så stemmer jeg på det partiet som har størst mulighet til å arbeide for dette.

KrF har innenfor disse sakene gjort veldig mye. Uten et KrF i regjering må man anta at abortgrensen vil kunne bli utvidet, trolig i første omgang fra 12. til 18. uke.

Derfor stemmer jeg KrF, for å redde menneskeliv. Uten et KrF i regjering så vil min bibelskole, min menighet såvel som en rekke friskoler, stå i fare for å måtte legge ned hele driften. Derfor stemmer jeg KrF, for å unngå dette.

For selv om det nå ser ut som det blir sosialistisk flertall så ser jeg også at det er mye «rør» på den siden, og ting kan skjære seg. Skulle da «regjeringspinnen» leveres tilbake til borgerlig side, så skjønner jeg at da trenger jeg et KrF for å kjempe for disse mine interesser.

Med KrF i regjering er det blitt gjort svært mye i kampen mot abort. KrF har i regjering lagt fram en handlingsplan med en rekke tiltak for å få ned antall svangerskapsavbrudd på et så lavt nivå som mulig. Under den borgerlige regjering har også aborttallene gått betydelig ned.

Når det gjelder «kampen for de svake» har også KrF fått gjort mye i regjering (i samarbeid med andre).

Bl.a gjennomført en omfattende Likeverdsreform, sikret gratis kjernetid i barnehagene for de familiene med dårligst råd, økt tilskuddsordningen mot barnefattigdom, opprettet 1300 nye varig tilrettelagte arbeidsplasser (VTA), økt støtten til frivillig arbeid innen bl.a rus, helse og anti - mobbearbeid, økt minstepensjonen 3 ganger, sikret et minimum på 1% av BNI til bistand, tredoblet antall kvoteflyktninger sammenlignet med den rødgrønne regjeringen osv.

Nå har også akkurat regjeringen lagt fram en nasjonal strategi mot nettrelatert overgrep mot barn (med 30 tiltak). Jeg mener det burde vært selvsagt for et kristent parti å ha en sterk profil på å hjelpe de svakeste blant oss, født som ufødt liv, i Norge såvel som i verden.

KrF har også en lang og stolt historie for å kjempe friskolenes sak. I 1998 fikk KrF gjennom foreldrerettsprinsippet i Privatskoleloven. Dette sikret foreldrenes rett til selv å velge opplæring for sine barn, og innebar at friskolene ble sikret en fri og uavhengig plass i utdanningssystemet.

I 2007 inngikk KrF friskoleforlik med AP, SV og SP for å skape ro og forutsigbarhet for friskolene. Dette lyktes KrF med. I 2015 fikk KrF reddet en rekke friskoler med internat fra nedleggelse etter krav om tilbakebetaling av moms.

KrF har økt kapitaltilskuddet betydelig, og sørget for redusert og inntektsbasert foreldrebetaling i SFO ved friskoler. Da pandemien kom var KrF de første til å sørge for presiseringene som sikret fortsatt drift for friskolene når alle friskoler var stengt.

KrF var også det eneste partiet på Stortinget som gikk mot utredning av et forbud mot såkalt «konverteringsterapi». Dessverre klarte ikke KrF med sine 8 av 169 stortingsrepresentanter å stanse dette.

KrF fikk likevel sikret en betydelig innsnevring slik at forbudet nå gjelder omtrent som ovenfor sex - mot tvang og overfor barn. Voksne fritt samtykkende kan fortsatt drive «konverterings terapi» overfor hverandre.

Aftenposten konkluderte her med at «KrF lot seg ikke konvertere», og at det egentlig var KrF som var vinneren i denne saken. Uten et KrF med «hånden på rattet» her er det likevel grunn til å frykte «liberaliseringer», med ditto alvorlige konsekvenser for mange menigheter og skoler.

Jeg tenker at jeg vil stemme på det partiet som faktisk har mulighet til å jobbe mot disse alvorlige tingene som kan skje, derfor stemmer jeg på KrF. Så går jeg på møte og hører det rene og klare Ord forkynt!