Påskens håp

Påskebudskapet gir håp, og lysets seier er godt å ta med seg særlig i vanskelige tider. Velsignet påske.

Nå er vi inne i den stille uke. For mange har det vært ett år som er preget av stillhet, tomme gudshus og få treff med familie og venner. Påskebudskapet er viktigere enn noen gang.

Vi har vært avskåret fra å fysisk møtes til gudstjeneste, kirkekaffe og lovsang. Det er et stort savn.

Å samles til gudstjeneste og andre religiøse samlinger, er en svært viktig del av mange menneskers liv og blir enda viktigere i krisetid. I den tøffe tiden vi er i betyr fellesskapet ekstra mye.

Derfor er det krevende når dette fellesskapet må erstattes av digitale møter. Vi får ikke feiret påsken slik vi pleier i menigheten vi hører til eller motta nattverden.

Jeg håper likevel at påskebudskapet kan komme enda tydeligere frem nå som vi ikke har alt mulig annet vi skal gjøre.

Noe av det som griper meg mest ved påskefortellingen er jubelen over at Jesus er stått opp. Jeg husker at jeg som liten var veldig sikker på at Jesus hadde dødd og stått opp igjen.

Jeg minnes den store tryggheten over å vite at Jesus hadde vunnet over døden. Det håpet har jeg hatt med meg i dette spesielle året vi har vært gjennom også. Håpet om at livet ikke slutter ved døden er en enorm trygghet, også i denne spesielle tiden.

For mange handler påsken mest om påskeegg, skiturer i strålende sol eller årets første båtpuss. Samtidig er påsken den viktigste kristne høytiden, feiringen av Jesu oppstandelse fra de døde.

Som med så mye i vårt samfunn er påsken både moderne og historisk, formet av vår kristne kulturarv og utviklet gjennom århundrer.

Nærmere 85 prosent av befolkningen er medlem av et tros- eller livssynssamfunn. Vi må ikke undervurdere troens plass i samfunnet og den betydningen tro og livssyn har for enkeltmennesket og samfunnet som helhet.

Påsken er en tid for håp og den formidler liv. Dette budskapet er for meg ekstra viktig i krevende tider. Som nå. Oppstandelsen og våren passer godt sammen. I naturen begynner livet igjen spire frem rundt oss. Våren er en tid full av forventninger. Av glede og av lys.

Samtidig påvirker koronasituasjonen oss. Situasjonen gjør at mørke tanker truer, heller enn at håpet, og troen på lysere tider, er det vi først tenker på.

Det er da vi må ta frem Johannesevangeliets kapittel 12 og vers 46: «Jeg er kommet som et lys til verden, for at hver den som tror på meg, ikke skal bli i mørket».

Det nakne kors og den tomme grav gir oss dette håpet. Vi må gripe tak i både håpet og lyset. Lyset gjør at vi også kommer gjennom det mørket som koronaviruset har satt mange i.

Jeg vet mange er lei nå. Jeg vet mange er slitne nå. Vi mennesker er sosiale, og det er viktig for helsen vår å kunne treffe andre, møtes ansikt til ansikt. Snakke sammen. Le sammen.

Vi må ta vare på hverandre. Ha et ekstra øye til dem vi ser sliter. Det håpefulle budskapet må nå inn der det trengs mest. Vi skal igjen finne styrken.

Påskebudskapet gir håp, og lysets seier er godt å ta med seg særlig i vanskelige tider. Velsignet påske.