Palestinsk legitimering av terror
Med sin systematiske fangelønn bidrar palestinske myndigheter til det motsatte av fred.
Før helgen kunne vi her i avisen lese om den 40 år gamle palestineren Raafat al-Qarawi. Han har sittet 15 år i israelsk fengsel for drapsforsøk på en sivil israeler.
Han legger ikke skjul på at han skjøt for å drepe, men er samtidig glad for at israeleren overlevde.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Ellers regner nemlig al-Qarawi med at han hadde måttet tilbringe resten av livet i israelsk fengsel. Nå er han en fri mann.
Og ikke bare er han en fri mann, han kan belage seg på å motta lønn fra de palestinske myndighetene så lenge han lever. Slik er nemlig systemet med såkalt fangelønn.
Det har lenge vært kjent at palestinske myndigheter har etablerte ordninger med økonomisk støtte til terrorister. Blant andre Norge har protestert mot dette, og har fått forsikringer om at norske penger ikke går til såkalt fangelønn.
Men det hele kan fremstå som et skinnregnskap. Hvis man overfører penger til noen og de så bruker et beløp til uedle formål, kan de alltids si at det ikke var akkurat disse pengene som ble brukt.
Det er likevel et faktum at Norge bidrar med økonomisk støtte til et politisk system som belønner terrorister.
Og det finnes ingen planer om å avvikle dette systemet, snarere tvert imot. Når Dagen har snakket med palestinske myndighetspersoner, går signalene i motsatt retning.
De ser det som helt uaktuelt å avslutte denne ordningen. Den blir sågar fremhevet som politisk svært viktig.
Nesten ingen ting i Midtøsten-konflikten er enkelt. Det finnes dyp smerte og sterke opplevelser av urett på alle sider av konflikten.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Det er også en kjensgjerning at flere av de vanlige politiske og militære spillereglene vanskelig har latt seg håndheve.
Men nettopp i vanskelige situasjoner blir verdiene våre satt på prøve. Derfor må vi protestere når al-Qarawi sier at det ikke er forskjell på bosettere og soldater. For det er det.
Det ville vært en annen sak om palestinske myndigheter bidro med rettshjelp for innbyggere som ble utsatt for justismord. Det er ikke det vi snakker om her, for det var ikke tvil om skyldspørsmålet.
Det vi derimot ser, er en systematisk legitimering av det som med sitt rette navn må kalles terror.
Terrorismens logikk er motsatt. Der er målet gjerne å ramme sivile hardest mulig.
For i krigens regler er det et grunnleggende prinsipp at man ønsker å begrense de sivile lidelsene så mye som mulig.
Enkelt sagt måles et vellykket militært angrep i hvorvidt man rammet de målene man ønsket å ramme, og i hvor små sivile skader som fulgte med.
Terrorismens logikk er motsatt. Der er målet gjerne å ramme sivile hardest mulig. Det er her terrorens umenneskelighet blir synlig.
En slik logikk er det som gjør seg gjeldende i systemet med fangelønn. Det finnes ingen ting som kan legitimere det å gjøre sivile til selvstendig mål, og å oppsøke sivile for å drepe.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Det er en fordervet etikk som ligger til grunn når en slik tenkning blir institusjonalisert.
Behovet for å forhandle frem en varig fred mellom israelere og palestinere har ikke blitt mindre med årene. Og israelske bosettere er ikke frommere enn oss andre.
Vi skal heller ikke glemme at det også fra jødisk hold har blitt begått alvorlige kriminelle handlinger som har rammet palestinere. Dette opphever imidlertid ikke grunnleggende rettsstatsprinsipper.
Den som har gjort seg skyldig i en forbrytelse, skal dømmes i henhold til gjeldende lover. Det er offentlige myndigheters ansvar å bidra til at lov og orden blir opprettholdt.
Med sin systematiske fangelønn bidrar palestinske myndigheter til det motsatte av fred. Ja, de illustrerer det aller største hinderet for fred i Midtøsten.
Det er en unnlatelse at norske politikere ikke tar denne opprettholdelsen av fiendebilder på større alvor.
