Oss syndere imellom
Kristen tro handler ikke om at vi er nokså gode mennesker som Jesus kom for å gjøre enda bedre.
- Vi er grunnleggende gode, vi mennesker,sa artisten Ole Paus i portrett her i avisen på fredag.
Tidligere har vi rost Paus forhans uredde kritikk av stortingsflertallets unnfallenhet i møte med den kyniske surrogatiindustrien.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Også i portrettet kommerOle Paus med flere gode betraktninger om viktige verdier. Men utsagnet om menneskets godhet er i beste fall altfor ubeskyttet.
Sann forkynnelse om synd og ondskap er en av de vanskeligste oppgavene for kristne formidlere. Det er fort gjort å komme skjevt ut, særlig i en offentlighet der kunnskapen om kristen tro er blitt skremmende liten.
Frykten for å virke hard og fordømmende er forståelig. Kristne er jo kalt til å elske mennesker og gi dem håp for livet og evigheten. Men resultatet kan lett bli at vi reflekterer samtidens humanistiske menneskesyn. Dette innebærer at mennesket er godt på bunnen, bare vilkårene legges til rette slik at godheten får blomstre.
Den kristne tro bygger på helt andre forutsetninger.
«Når selv dere som er onde, vet å gi barna deres gode gaver, hvor mye mer skal ikke da deres Far i himmelen gi gode gaver til dem som ber ham», sier Jesus i Bergprekenen.
Mesteren tar tydelig høyde for at det finnes mye godhet mennesker imellom, uavhengig av hvilken tro vi måtte ha. Ikke minst i forholdet mellom foreldre og barn kan man i alle kulturer se de varmeste og vakreste uttrykk for kjærlighet.
Samtidig sier Jesus rett ut at tilhørerne er onde. Bibelen beskriver menneskets iboende syndighet på en dramatisk og rystende måte.
På denne bakgrunnen burde selv ikke de groveste moralske overtramp og de styggeste kriminelle handlinger egentlig komme som et sjokk.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Jesus selv understreker et annet sted at ondskapen ikke kommer til oss utenfra. Tvert imot kommer den fra vårt eget hjerte:
«For fra hjertet kommer onde tanker, mord, ekteskapsbrudd, hor, tyveri, falskt vitnesbyrd, spott.»
Potensialet for ondskap er urovekkende stort i hver eneste en av oss.
Kristen tro handler ikke om at vi er nokså gode mennesker som Jesus kom for å gjøre enda bedre. Tvert imot sier Jesus selv at han ikke er kommet for å kalle rettferdige, men syndere til omvendelse. I møte med Guds krav blir hver enkelt av oss stående skyldige. Og vi kan ikke overføre skylden på omgivelsene.
Det dypeste problemet i verden handler ikke om ytre strukturer. Tvert imot er urettferdigheten og ondskapen som flimrer mot oss fra tv-skjermene, og som vi i større eller mindre grad opplever i eget hverdagsliv, et uttrykk for en sykdom som samtlige mennesker er smittet av.
Den får bare forskjellige uttrykk, alt etter hvilke forhold vi lever under og hvilke valg vi tar. Den forsvinner ikke selv om vi slutter å snakke om den, eller ikke vil erkjenne at vi bærer den.
Mot dette dystre bakteppet blir budskapet om Guds nåde desto større og mer overveldende.
«Men Gud viser sin kjærlighet til oss ved at Kristus døde for oss mens vi ennå var syndere. For mens vi ennå var Guds fiender, ble vi forsonet ved ham ved hans Sønns død», skriver Paulus i Romerbrevet.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Denne kjærligheten gjelder alle mennesker, men vi kjenner ikke behov for den før vi skjønner at Gud har elsket oss på tross av vår ondskap.
Budskapet om Guds frelse er således umulig å forkynne uten at vi samtidig snakker sant om menneskets synd.
