Bildet er fra Samemisjonens landsmøte i 2017.

Oppsiktsvekkende kritikk av ledelsen i Samemisjonen

Det nye kretsstyret i Stavanger ble nektet å avgjøre hvem som skulle være deres utsending på landsmøtet. Hvilken agenda har de for slike utspill rett før landsmøtet?

Lederen i landsstyret, tidligere daglig leder i Samemisjonen og lederen i Sarepta har flere ganger gått kraftig ut mot misjonsvenner som hevder at intensjonsavtalen med Sarepta er et brudd på lovlig fattede vedtak av organisasjonens øverste organ og at fusjonsavtale med Misjon Sarepta innebærer nedleggelse av Samemisjonen.

Det de sier er ikke troverdig. I den inngåtte fusjonsavtalen har de selv skrevet at Samemisjonen legges ned og at alle aktiva og passiva overføres til Sarepta.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Protokollkomiteen påpeker at landsstyret har handlet i strid med landsmøtevedtak 5/17 når de oppnevnte et omstillingsutvalg som fikk i oppgave å utarbeide alternative veivalg «som også inkluderte forslag til eventuelle fusjoner. De påpeker at «det er allmenn oppfatning at et landsmøtevedtak har gyldighet helt fram til neste landsmøte.»

Ledelsen i Samemisjonen aksepterte ikke protokollkomiteens konklusjon. De engasjerte en advokat for å forsvare at landsstyret kan gå ut over sitt mandat. Landsstyret skal selvsagt drøfte ulike løsninger for å styrke, ta grep og fremme misjonens arbeid, men de har ikke noe mandat til fremforhandle en avtale med en annen organisasjon.

Hverken tidligere daglig leder eller landsstyret bryr seg om at de har brutt med organisasjonens lover og regler. Dette har kostet organisasjonen mye, både mht personressurser, økonomi og det har lammet arbeidet i lang tid. Hvis de fortsetter å argumentere som de gjør, er de i ferd med å tape all integritet og ødelegge troverdighet til misjonen.

Veien videre må være å forholde seg til og respektere organisasjonens øverste organs vedtak, legge avtalen med Misjon Sarepta død og begynne med blanke ark,» slik Karin Bjørgsvik Dahlstrøm skrev 01.09. i Dagen. Dette bør landsstyret gjøre før landsmøtet i Alta.

Protokollkomiteen sier også at vedtaket om å legge ned kretsenes kontoer var i strid med grunnreglene. Her viser de til vedtak i LS–sak-4 /19 og sier i sitt referat at vedtaket er «klart i strid med grunnreglene § 7 siste ledd».

Dette må det rettes opp i. Trøndelag krets mente at landsstyrets vedtak var i strid med grunnreglene. De ville beholde sin konto. Da gjorde LS et nytt oppsiktsvekkende vedtak.

De vedtok at administrasjonen på hovedkontoret skulle overta styringen av kretsens kontoer og at fullmakten til bankkonto og vippskonto inndras fra Trøndelag krets. Hvordan kan et landsstyret gang på gang handle i strid med de grunnreglene misjonsfolket har vedtatt?

Vi opplever at landsstyret stadig stiller seg i veien for demokratiet. I august 2020 sendte ledelsen i Samemisjonen ut et rundskriv til kretslederne der de blant annet ville stoppe foreningenes demokratiske rett til å sende utsendinger som ikke er medlemmer i foreningen.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Fullmaktskomiteen vedtok på møtet i mars 2020 følgende: « Utsendinger trenger ikke å være med i foreningen eller bo der foreningen var registret.» Retningslinjene for foreningene til Samemisjonen §3 og §5 sier ikke noe om at utsendingene må være medlemmer eller aktive i foreningen.

Allikevel skriver ledelsen blant annet at de « synes det er illevarslende for organisasjonen når slike uetiske midler blir tatt i bruk i et forsøk på å vinne sin sak».

Nå prøver de og å hindre utsendingene til landsmøtet å bruke sin demokratiske rett til å komme med benkeforslag til styreleder og styremedlemmer.

Det nye kretsstyret i Stavanger ble nektet å avgjøre hvem som skulle være deres utsending på landsmøtet. Hvilken agenda har de for slike utspill rett før landsmøtet?

Lederen i Sarepta, Johannes Kleppa har flere ganger hevdet sitt syn på intensjonsavtalen mm. Det har gjort saken enda vanskeligere for oss i Samemisjonen.

Sareptas aktive deltagelse i landsstyrets håndtering av denne saken, er alvorlig. Nå virker det som deres eneste agenda er å sikre seg Samemisjonens midler og verdier på 30 millioner på en måte som er under all kritikk.

Les også
Samemisjonen avgjer
Les også
Åndeleg styring og demokrati