Ønsketenkning og realiteter
Når spissformuleringer av Hanvolds merke blir vanlig, må man forutsette at leserne og seerne etter hvert filtrerer bort en ganske betydelig andel av det som blir sagt. Er dette en kurant debatteknikk for kristne ledere?
Religiøse følelser er ofte sterkere enn andre følelser. Derfor er det ikke så overraskende at uenigheter som har et religiøst utgangspunkt kan heve temperaturen i debatten noen hakk.
Kristendommens status i det norske samfunnet har de siste tiårene blitt nokså markant svekket. Det er ikke til å undres over at mange, ikke minst eldre, kristne reagerer med sorg og skuffelse på dette. Vi som er født flere tiår etter krigen har ikke på samme måten kjent endringene på kroppen.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Kirken og staten
De siste årene har vi sett utviklingen av en slags ny kristen høyreside, hvor viljen til å stanse avkristningen gjennom samfunnets styringsredskaper er stor. Det er ikke alltid lett å se hvordan dette harmonerer med Bibelens lære om kirkens og statens rolle. Og det er underlig hvilken tillit en del har til at den staten som har ledet an i sekulariseringen, nå skal være kirkens krykke i arbeidet med å snu trenden. Kirken trenger hjelp fra en høyere makt enn staten om kristendommens stilling skal styrkes.
Under radaren
Jan Hanvolds Visjon Norge er den nye kristne høyresidens antakelig viktigste informasjonskanal. Hanvold har klart å mobilisere et forbløffende engasjement, og har i løpet av ti år bygget opp en bedrift med en omsetning som langt overgår det for eksempel vi i Dagen kan skilte med.
Likevel foregår mye av Visjon Norges aktiviteter under radaren. Dermed får ikke alle med seg at grunnlegger Hanvold har en folkelig og nokså uvøren stil, eller hans mange relativt sleivete uttalelser. En av de siste er at KrF angivelig er sosialister.
Ikke aktiv kirkegjenger
Svært få norske journalister bryr seg med å se på Visjon Norge. I den grad de ser på tv på kveldstid og i helgene, er det helt andre kanaler som blir prioritert. Av den grunn blir det sagt mye nyhetsverdig på Visjon Norge som ikke blir lagt merke til av andre medier. Nå i helgen kunne vi blant annet observere Jan Hanvolds samtale med Hallgrim Berg.
Berg er inne i varmen, og derfor var Hanvolds overraskelse tilsynelatende stor da det kom frem at Berg slett ikke er den aktive kirkegjengeren Hanvold tydeligvis trodde han var. Og Berg ville heller ikke være med på Hanvolds sterke motstand mot NRK-lisensen. Dermed kunne den gode Berg bidra med det som ikke har overdrevent stor plass i Hanvolds retorikk: nyanser.
Sannhetsgehalt
Nå i valgkampen har Visjon Norges støtte til De Kristne gitt det nye partiet mer omtale enn oppslutningen deres tilsier, Hanvold skrev faktisk på Facebook 22. august at «Om du tar Guds ord og Bibelen på alvor, er det bare ett parti du kan stemme nå: De Kristne».
Dette er bare en av flere tvilsomme uttalelser hvor Hanvold bruker Bibelen som legitimitetskilde for egne politiske preferanser. 13. juli skrev han om KrF at «siden de avkristnet Norge i 2012 og sitt egen parti i år, må de regne med at kristne velgere går til andre partier.» Dette er ikke helt utypisk: formuleringene er så spisset, og virkelighetsbeskrivelsen så karikert at selve sannhetsgehalten blir utfordret.
Geir Magnus Nyborg viser i dagens avis til hvilken formulering det er som angivelig representerer avkristningen av KrF. Og hva Grunnloven angår, er det nokså opplagt at noen særlig sterkere forankring for kristendommen var det knapt mulig å oppnå i Norge anno 2012. Vi kan gjerne mene at den gamle paragrafen var bedre, men Kristelig Folkeparti fortjener mer ros enn ris for at kristendommen faktisk er omtalt i Grunnloven fortsatt.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Politisk hjemløse
I samme gate som Hanvolds ikke alltid presise analyser kommer en del av vurderingene fra De Kristne. Det går godt an å argumentere for at KrF har valgt en annen vei. Partiet har ikke anstrengt seg nevneverdig for å styrke tilhørighetsfølelsen til den fløyen som nå heller mot De Kristne. Derfor er det ikke umulig at et parti som De Kristne kan fange opp en del velgere som føler seg politisk hjemløse i KrF. Men når partisekretær Terje Simonsen så sent som i forrige uke sa at det er reelle muligheter for at De Kristne havner i regjering etter valget på mandag, er det vanskelig å vite hva man skal si.
Igjen: det er ikke umulig at De Kristne kan ha et visst vekstpotensial. Men den gruppen som lenge har sett på seg selv som grasroten i KrF, er nok vesentlig mindre enn en del synes å tro - dessverre. Det er mye godt å si om Erik Selle, men det er mer sannsynlig at Thorbjørn Jagland havner i regjering etter det kommende valget enn at Selle gjør det. Vi vet ikke hva som kan skje om to eller fire år, men ved valget i 2013 kommer De Kristne nesten helt sikkert til å få mindre enn en prosents oppslutning.
Uspesifisert undersøkelse
I det samme landskapet finner vi Kristent Samlingspartis fortsatte annonsekampanje. Etter oppslaget i Dagen hvor Frank Aarebrot gikk kraftig i rette med misbruk av hans tidligere uttalelser, har partiet nå endret teksten.
Men det saklige hovedinnholdet står ved lag, altså at en stor andel av hjemmesitterne angivelig er enig med Kristent Samlingspartis politikk. Dette er basert på uspesifiserte undersøkelser partiet selv har foretatt, hvor metodegrunnlaget i beste fall synes noe uklart.
Strekke analysen
Fellesnevneren for disse uttalelsene er alvorlig: samvittighetsfulle kristne mennesker, gjerne med de beste hensikter, ønsker å bidra til en annen utvikling for Norge. Det finnes det mange gode grunner for. Men hvor langt kan man strekke virkelighetsanalysen før det går ut over selve sannhetsgehalten?
Enhver kan ønske større oppslutning om det man brenner for, og miraklenes Gud har grepet inn i historien før. Men flere alarmklokker burde ringe når det nærmest er en himmelsk inngripen som skal sikre partiets økte oppslutning. Hva er da i veien for at Knut Arild Hareide kunne ha snakket om at KrF kommer til å få 20 prosent eller mer?
Filtrerer bort
Når spissformuleringer av Hanvolds merke blir vanlig, må man forutsette at leserne og seerne etter hvert filtrerer bort en ganske betydelig andel av det som blir sagt. Er dette en kurant debatteknikk for kristne ledere? Skulle vi ha sagt det samme om lederspalten i Dagen? Og: innebærer denne kommentaren at alt som kommer fra Visjon Norge, De Kristne eller Kristent Samlingsparti er galt?
Selvsagt ikke. Det finnes mye beundringsverdig i alle de tre nevnte fora. Men ingen av oss kan unndra oss evaluering, og vi må alle stå ansvarlig for det vi sier og gjør.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Hus på fjell
Igjen ser vi at marginalisering fører til radikalisering. Men i stedet for å overby hverandre i spissformuleringer og optimistiske analyser, hadde det vært mer konstruktivt om de nevnte aktørene ville legge til grunn en mer nøktern virkelighetsforståelse. Den kan virke mindre spektakulær, men vil nok vise seg mer slitesterk. Vi kan alle ha godt av å tenke gjennom hvordan vi passer inn i bildet om hus som er bygget på fjell og hus som er bygget på sand.
Den som har Jesus Kristus som sin klippe, og det gjelder også både aviser, tv-kanaler og politiske partier, trenger ikke formuleringer som strekker sannhetsgehalten til det maksimale for å fremme sin sak.
