Omsorg når far blir syk

Blir en foreldre til et lite barn, kan en nyte godt av rause velferdsordninger. Blir gamle foreldre eller ektemake syk, er staten mer gniten på støtten.

Aftenposten forteller den tankevekkende historien om ungdomsskolelæreren Vibeke Eriksen (49) som måtte ty til egenmeldingsdager og sykmelding da ektefellen Johnny ble alvorlig syk.

Han fikk kreft i hjernen, og strålebehandlingen gikk ut over det kognitive. Når Vibeke var på jobb og mannen var hjemme alene, ringte han henne gjerne hver time. Da var det ikke lett å stå i et klasserom og undervise. I tillegg trengte mannen hjelp til praktiske gjøremål, stell og pleie.

I artikkelen uttrykker Eriksen takknemlighet til arbeidsgiveren som tilrettela arbeidet, slik at hun kunne være mye sammen med mannen sin. Hun fikk også betalt for 60 omsorgsdager, som man har rett på hvis det er snakk om nær død. Men omsorgsdagene ble fort brukt opp, før mannen kom på sykehjem.

Norge har trolig verdens beste permisjonsordninger for småbarnsforeldre. Slik får foreldre og barn verdifull tid sammen. Foreldrepermisjon og rett til fri når barnet er sykt, gjør også at den praktiske omsorgsbyrden i småbarnsfasen blir overkommelig.

I den andre delen av livet, hvis foreldre eller ektefelle skulle trenge ekstra omsorg, er støtteordningene atskillig magrere. Det er derfor ikke underlig at enkelte pårørende ser seg nødt til å be legen sin om sykmelding.

I mange tilfeller er sykmeldingen helt på sin plass, fordi den pårørende er utslitt av å sjonglere mellom arbeidsplass og store omsorgsoppgaver hjemme.

Mange velger også å ta permisjon eller gå ned i stilling, med alt det medfører av tapt inntekt og pensjonspoeng, for å kunne gi omsorg til nær familie.

Blant de politiske partiene er det særlig KrF som ivrer for bedre støtteordninger for pårørende. Partiet mener det bør innføres rett til ti betalte dager for pårørende, på samme måte som omsorgsdager for barn.

I et debattinnlegg i Dagen argumenterer Astrid Aarhus Byrknes og Ingvill Kvalsnes Blom for ordningen. Byrknes er Hordaland KrFs 2. kandidat og Blom er kvinnepolitisk leder i Vestland KrF og listekandidat.

De to mener dette både vil være en konkret utstrakt hånd fra samfunnet og en vilje til å anerkjenne den viktige jobben pårørende gjør. Dette er et konstruktivt forslag som vil lette noe av den økonomiske byrden.

I dag har pårørende rett til pleiepenger i inntil 60 dager ved livets slutt. En kan også søke om omsorgsstønad. Ingen har en lovfestet rett til omsorgsstønad, men kommunen har en plikt til å tilby ordningen og vurderer i hvert enkelt tilfelle om de mener det er hensiktsmessig.

En fersk rapport viser, ifølge Aftenposten, at sykmelding av pårørende koster norske arbeidsgivere mellom 180 og 700 millioner kroner årlig. Dette tyder på at de offentlige støtteordningene for pårørende ikke er tilstrekkelige.

Rapporten er bestilt av Pårørendealliansen. Tidligere har de beregnet innsatsen fra pårørende til å utgjøre 136.000 årsverk. Alliansens leder, Anita Vatland, påpeker at dagens omsorgspolitikk legger opp til at man skal bo hjemme lengst mulig, uten at det er tatt høyde for at dette krever mye av de pårørende.

Denne innebygde skjevheten bør rettes opp, til beste for både den pleietrengende og den pårørende. Men også fordi det er et viktig kvinnepolitisk tiltak.

Pårørendealliansens rapport viser at pårørende på sikt kan tape rettigheter og sakke akterut på jobben på grunn av mye sykefravær. At dette særlig rammer kvinner, er et faktum samfunnet må ta konsekvensene av. Så må vi samtidig oppfordre ektemenn, brødre og sønner til å ta enda større ansvar.

Støtteordningene for pårørende er ikke tilstrekkelige.