Om ateismen var sann

Om man har et materialistisk verdensbilde, må vel forklaring på tanker begrunnes i molekylers bevegelse? I så fall ville vel tanker og reaksjoner være respons på omkringliggende miljøs signaler.

Allerede Darwin kom på tanken: ‘Kan man stole på fornuft og tanker basert på min teori?’ Det mener jeg at man ikke kan: hvordan kan man begrunne fornuft ut fra atomer som befinner seg i lovbestemte baner og noen ganger utsettes for mer eller mindre tilfeldige kollisjoner? Samme type problemstilling gjelder i forhold til hjerne og bevissthet. Er bevissthet og hjerne synonyme? Hvordan i så fall forklare erfaringer fra forskning på siamesiske tvillinger med felles hjerne? Det er om abstrakt tankegang at materialismen, som tankegang, stamper. Mer her: http://id-siden.no/Ev.../Om%20abstrakter%20i%20sinnet.htm

Vi ville i så fall være mer som molekylære maskiner å regne, der noen fri vilje ville være vanskelig å begrunne. Det er et enormt tap: Uten fri vilje: intet moralsk ansvar. Hvis alle våre handlinger er forhåndsbestemt for oss, hvordan kan vi være ansvarlige for dem? Ingen fri vilje medfører ingen rasjonalitet. I en deterministisk verden, er det ingen sann tanke eller rasjonalitet. Disse tingene er basert på evnen til å analysere data, veie, bevis og velge den beste konklusjonen. Ingen fri vilje medfører absolutt usikkerhet om alt. Hvis alle dine tanker og overbevisninger har blitt forhåndsbestemt for deg, hvordan vet du om noen av dem faktisk er sanne? Du kan ikke fritt teste dem eller reflektere over dem. Du sitter fast i fullstendig usikkerhet. Se mer her: http://kristen-ressurs.no/trosforsvar/Om%20fri%20vilje.htm

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Vitenskap bygger på filosofi, som alle studieområder. Vitenskap er bare én måte å oppdage virkeligheten, og er begrenset i virkeområde. Den kan bare oppdage visse årsak-virknings relasjoner. Gud og vitenskap er ikke mer konkurrerende forklaringer for universet og livet, enn Henry Ford og den interne forbrenningsmotoren er det (konstruert av Ford). Begge to er nødvendige. Om en lærer mer om hvordan biler fungerer, så motbeviser en ikke eksistensen av designeren for bilen. Gud er ikke en ‘gud-i-gapene’. Gud er nødvendig for å forklare hvorfor naturen med sine vedvarende naturlover og mål-styrte prosesser, fortsetter å eksistere i det hele. Gud er nødvendig for at vitenskap skal være mulig.

Vitenskap forutsetter konstante naturlover, hvordan begrunne dem uten en lovgiver? Eller endog materie volder problemer ut fra materialistisk synspunkt. Hva er det egentlig kvantemekanikken forteller oss om verden? Hva beskriver bølgefunksjonen? Hva skjer egentlig når noe måles? Fremfor alt, hva er materie? Les resten her: http://kristen-ressurs.no/.../Materie%20problem%20for.

Ateister kan bare drive vitenskap ved å stjele flere immaterielle realiteter fra Gud. Det innebærer regelmessige naturlover, logiske lover, matematiske lover, morallover, vår evne til å resonnere etc. Det allmenne publikum gjenkjenner ikke ofte at naturvitenskap ikke er det samme som opprinnelses- eller historisk vitenskap. Dessverre er ofte ‘vitenskapelige konklusjoner’ som presenteres, ofte materialistisk filosofi, som fremmes i vitenskapens navn.

Eller ta moral: det å henføre til moralske argumenter er å forutsette at det er en forskjell på godt og ondt. For at noe skal kalles ondt, må også noe kunne kalles godt -ellers ville vi ikke visst forskjellen. Tilsvarende for at noe skal oppleves som meningsløst, så må det være noe som kan gi mening. Charles Darwin argumenterer at den evolusjonistiske forståelsen hadde radikale følger for vår forståelse av moral; moralsk følelse/ansvar kunne tatt totalt andre veier, om tilfeldige evolusjonære prosesser hadde tatt alternative ruter. I samme leia argumenterer Michael Ruse at våre moralske overbevisninger i siste instans er tilfeldige, Mer på: http://www.origonorge.no/opprinnelse-til-moralsk-bevissthet Om ateismen var sann, kunne man ikke stole på noe den hevdet.