Økumenisk eller evangelisk
Vi har kommet i den situasjonen at kirken som vestlige misjonærer ble sendt til, nærmest overtar misjonær-rollen.
Forholdet til Kirkenes Verdensråd har i flere tiår vært krevende for store deler av norsk kristenhet.
Mens Den norske kirke og Norges Kristne Råd er medlemmer, har andre aktører sterkt ønsket å ikke tilhøre dette fellesskapet.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Det har det vært gode grunner for, blant annet med tanke på betoningen av selve evangeliets kjerne om syndenes tilgivelse. Den kristne kirke har et helhetlig kall, og omsorg for mennesker og skaperverk skal ikke skilles fra oppdraget om å forkynne menneskenes behov for evig frelse.
Onsdag begynner Kirkenes Verdensråds tiende generalforsamling i den sør-koreanske byen Busan. For organisasjonens rundt 550 millioner medlemmer i drøyt 120 land er dette åpenbart en strategisk viktig samling. Vi imøteser for vår del med spenning hvor tydelig generalforsamlingen blir når det gjelder å sette ord på det kristne misjonsoppdraget.
Mellomkirkelig råds leder, Kjetil Aano, er en av Norges fremste misjonseksperter. Han tok i gårsdagens avis til orde for tilnærming mellom evangelikale krefter og Kirkenes Verdensråd. Han viser med rette til det sterkere innslaget fra det globale Sør som en viktig endringsfaktor i det som synes å være en positiv utvikling i KV.
Her hjemme begynner i dag også en spennende konferanse i regi av Evangelisk Luthersk Nettverk. Der er en av talerne Berhanu Offga, generalsekretær i Mekane Yesus-kirken i Etiopia. Han skal snakke om tillit til Bibelen fra et afrikansk perspektiv.
Dette er særlig interessant fordi kirken hans, som i mange år har samarbeidet nær med skandinaviske misjonsorganisasjoner, har distansert seg fra særlig Svenska Kyrkans glidning i samlivsetiske spørsmål.
Dermed har vi kommet i den situasjonen at kirken som vestlige misjonærer ble sendt til, nærmest overtar misjonær-rollen ved at de kaller skandinaviske kirker til å vende tilbake til Bibelens lære.
Dette sier noe om hvordan den kirkelige situasjonen har endret seg internasjonalt.
Parallelt med dette skjer det også en viss utvikling andre veien.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Her hjemme kunne vi registrere dette i fjor, da Missiologisk forum, i regi av Norsk råd for Misjon og Evangelisering, hadde invitert Josseop Keum fra Kirkenes Verdensråd for å presentere organisasjonens nye misjonsdokument.
Mens man på den ene siden altså kan glede seg over en styrket evangelisk orientering hos Kirkenes Verdensråd, vitner ikke minst Cape Town-erklæringen fra 2010 om en styrket helhetlig misjonsforståelse hos Lausanne-bevegelsen, som Norme representerer i Norge. Norme representerer i sin tur en stor bredde av det lavkirkelige og frikirkelige Norge.
Når det gjelder muligheten for organisatorisk tilnærming mellom de to fløyene, er utsiktene foreløpig noe uklare.
Normisjons generalsekretær, og Normes tidligere styreleder Rolf Kjøde, sa etter fjorårets missiologiske forum at «selv om jeg støtter gode relasjoner og samtalefora, må vi innrømme at gapet mellom den evangeliske og den økumeniske bevegelsen fremdeles er så stort i viktige spørsmål at vi fremdeles bør operere hver for oss.»
I overskuelig fremtid er nok dette det mest sannsynlige scenariet.
