Nytt fengsel eller institutt?

Til neste år er det 250 år siden Hans Nielsen Hauges fødsel. Dette må være Norges sjanse til å gjøre opp for noe av det som må være Norges største justismord! 

For en tid tilbake fokuserte man i Groruddalen Avis på å sette Groruddalen på kartet. I den forbindelse kom en interessant artikkel om Hans Nielsen Hauge (1771–1824) på trykk.

Han levde sine siste år på Bredtvet gård etter å ha sonet mer enn sju år i fengsel. Gardshusa er revet, men det står en bauta over Hauge ved Bredtvet kirke. Under alteret i kirka som nå er utleid til katolikkene, ligger steinen der han pleide å knele for å be.

Som Jesu første disipler, brydde han seg ikke om taleforbud. Gjennom stadige brudd på Konventikkelplakaten av 1741 pådro han seg de geistliges sinne og aggresjon. Hauge hadde sterkt svekket helse da han endelig kom ut av fengselet.

Han var under- og feilernært med skjørbuk, gikt, ødemer, nervesvekkelse og dysenteri. Slik var det landet vårt behandlet den mannen som trolig har betydd mest for Norge etter Hellig Olav!

Man kan jo undres hvordan en enkel og foraktet bondegutt fra Tune i Østfold kunne utrette så mye, både som forkynner, forfatter, entreprenør, handelsmann og grunder.

Forklaringen kan spores tilbake til en sterk, åndelig opplevelse Hauge hadde mens han pløyde jorda på heimegarden og sang salmen «Jesus din søte forening å smake».

Under strofen fra andre vers «Meg og hva mitt er jeg gjerne må miste, om Du alene i sjelen må bo», får Hauge et glimt av Guds herlighet og blir fylt av en veldig kjærlighet til Gud og mennesker.

Med et sterkt kall, kunne han overlate sin framtid helt i Guds hender. Hvilken forandring! – En transformasjon, en metamorfose, som fra ekkel åme til vakker sommerfugl!

I årene 1797 til 1804 reiste Hauge rundt i hele Norge, forkynte, skrev bøker og satte i gang ulike bedrifter, som boktrykkeri og papirfabrikk, trass i flere kortere fengselsopphold.

Med falske rapporter og anklager fra landets embedsmenn, bedømt av en kongelig undersøkelseskommisjon som arbeidet i ni år, lød til slutt dommen på to års straffarbeid. Etter sju år i fengsel ble han benådet, men måtte betale boten på 1000 riksdaler.

Grunnet krig og blokade, ble det akutt behov for salt. Hauge fikk da komme ut av fengslet for å sette i gang saltkokeri. Etter utført jobb, var det tilbake i fengslet igjen.

Hauge fikk aldri en kompensasjon, aldri en påskjønnelse. Til neste år er det 250 år siden Hans Nielsen Hauges fødsel. Dette må være Norges sjanse til å gjøre opp for noe av det som må være Norges største justismord!

En jubileumskomité med tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik som leder, er riktignok for lengst i gang med å planlegge feiringen. Det bygges et besøkssenter vegg i vegg med Hauges heim på Tune i Østfold.

I Oslo planlegger man imidlertid et gigantfengsel på en av de få, grønne lunger som finnes i Groruddalen, på Hans Nielsen Hauges gård og grunn.

Jeg støtter derfor bygging av fengslet på Enebakk som foreslått av Arve Omtvedt Berntzen (Sp) og anbefaler et Hauge-Institutt bygget på tidligere eiers gard og grunn, der vi kan lære noe om og av «Hans Nielsen Hauge, mannen som forandret Norge» (Alv Magnus` biografi 2020).

Det vil fokusere på norsk kulturarv, og sette Groruddalen på kartet, både nasjonalt og internasjonalt.