Nytt år hele året

Nyttårsforsetter kan vi bygge viljestyrkemuskler og magemuskler med. Men helliggjørelsen er en forandrende prosess.

Hva skal vi med nyttårsforsetter? Trenger vi å bli en bedre utgave av oss selv ved årsskiftet?

Gir nyttårsforsetter en nødvendig ny giv vi må ha for å bli kvitt juletillegget, latskap, treningsvegring, skjermavhengighet eller andre dårlige vaner som vi har bestemt oss for å slutte med?

Vi har med oss i kulturen vår denne vanen med å lage nye mål, nye kriterier for oss selv ved begynnelsen av et nytt år. Men slik jeg ser det så er kristne kalt til å ha et kjærlighetsfylt fornyende forhold til egne vaner og uvaner hele året.

For eksempel; fremfor å trene vekk kilo i januar, så trenger vi kanskje heller å ha et måteholdent forhold til mat og drikke gjennom alle årstider?

Ikke fordi vi skal være tynnere utgaver av oss selv, men fordi det å utøve selvbeherskelse er blant de gaver som Den hellige ånd gir.

«Åndens frukt er kjærlighet, glede, fred, overbærenhet, vennlighet, godhet, trofasthet, ydmykhet og selvbeherskelse», står det i Galaterbrevet 5, 22.

Med andre ord, som kristne er det ikke opp til oss ved årsskiftet å bestemme oss for å bli bedre utgaver av oss selv. Det prosjektet pågår hele året, hele livet. «Helliggjørelse» er et tungt og for noen helt fremmed ord.

Men det beskriver ønsket og utviklingen som Johannes Døperen uttrykker når han møter Jesus ved elven «Han skal vokse, jeg skal avta» (Johannes 3, 30).

Vi kan arbeide med oss selv på ulike måter. Men vi er ikke avhengig av egen viljestyrke for å lykkes, vi er avhengig av å leve nær Jesus og ville la oss endre og forandre og la hans fred og forandring virke i oss slik at vi tilegner oss mer av hellighet.

Og hva betyr det i praksis? Kanskje at vi lar Gud arbeide med oss og i oss på den måten han mener er best. Det kan ha så mange uttrykk i hvert enkelt menneskes liv.

For noen kan det bety at vi begynner å bygge bønnevaner med en viss utholdenhet. Eller leser Bibelen jevnlig og ikke bare når vi trenger et trøstens ord eller tilfeldigvis har litt tid?

Eller at vi viser tålmodighet med et krevende og slitsomt menneske? Eller saktmodighet, altså tilbakeholdenhet, når andre fremhever seg og sitt med sterk stemme? E

ller vennlighet i møte med uvennlighet og avvisning? Eller ser i nåde til oss selv og har medfølelse også med oss selv når vi trenger det?

Gud arbeider i oss. Men ofte må vi selv også arbeide med det Gud viser at vi bør justere på. Noen ting kommer lett til oss, enkelte vaner er enkle å endre. Andre ting er et blodslit å rikke på Og vi dytter og drar i vaner som sitter så fast at vi utmattet gir opp igjen og igjen. Og forsøker på ny og på ny.

Men det som gjør helliggjørelsens vei interessant er ikke i seg selv hverken prosessen eller den endringen som den skaper hos oss selv. Men hvem vi går veien sammen med. Den som går helliggjørelsen vei, går ikke alene.

Det er også forskjellen fra nyttårsforsettene, som er en blek og sekulær avskygning av det rike og fargesterke landskapet som helliggjørelsen utgjør.

Nyttårsforsetter kan vi bygge viljestyrkemuskler og magemuskler med. Men helliggjørelsen er en forandrende prosess som i selskap med Guds hellige gaver gir oss et livsutfoldende potensial som simpelthen er vanskelig å se for seg at noen form for selvutvikling eller menneskelig anstrengelse kan konkurrere med.

Så er «nyttårsforsetter» kanskje enklere å snakke om blant venner. «Helliggjørelse» kan fortone seg for fromt, for fremmed.

Og kanskje kan det for andre virke som svakhet å møte frekkhet med vennlighet, andres hersketeknikker med tålmodighet, sine egne tilkortkommenheter med tilgivelse. Og noen ganger kan vi miste motet.

Alt fortoner seg for vanskelig, det er så mye å gjøre, eller retningen er for uklar, hvordan vet jeg at jeg blir «helliggjort», burde jeg sluppet Gud til på en annen måte, hvilke vaner skal jeg kjempe med osv.

Så kanskje kan det være godt med en oppmuntring på begynnelsen av året til å velge gode forsetter hele året. Og se forventningsfullt fram til de kjærlighetsfylte forandringene som kan inntre når man legger ut på forandringens vei. Ikke alene eller i selskap med nyttårsfeirende.

Men sammen med Jesus, det eneste mennesket som maktet alt.