Normisjon: Skulle gjerne hatt mer temperatur i debatten

Forrige helg var det lederkonferanse og generalforsamling i Normisjon. Etter at forhandlingene var ferdige lørdag ettermiddag satte jeg meg ned med generalsekretær Kjetil Vestel Haga for å snakke om tingenes tilstand i den tradisjonsrike misjonsorganisasjonen.

Samtalen kan høres i sin helhet i denne ukens utgave av Dagen-podkasten Tore og Tarjei.

Ikke lage støy

Haga begynte som generalsekretær høsten 2020. Før det var han blant annet misjonær i Ecuador, forsamlingsleder i Grimstad Normisjon og rektor ved Bibelskolen i Grimstad.

På generalforsamlingen var opprettelsen av et nasjonalt trossamfunn i regi av Normisjon en av sakene som vakte engasjement. Det gjorde også spenningen mellom det hjemlige arbeidet og internasjonalt misjonsarbeid.

Generalsekretæren er glad for at noen de indre spenningene som faktisk finnes kom frem i debatten.

– Jeg er ikke glad i sandpåstrøing, sier Haga.

Om han skulle ønske at noe var annerledes med debattene, var det at han gjerne skulle sett mer temperatur.

– Vi trenger ikke lage støy, men det er viktig for meg at folk kjenner at de får komme til orde. Ikke minst i de vanskelige sakene.

Jeg synes det er interessant at generalsekretæren sier nettopp dette. Ikke minst i deler av frikirkeligheten ser det ut for at mange ikke ønsker slike interne debatter i full offentlighet.

– Fortrinn for Normisjon

Forholdet til Den norske kirke har vært et gjentakende tema i misjonsorganisasjonene i flere generasjoner. Kjetil Vestel Haga plasserer Normisjon nærmere Den norske kirke enn det Misjonssambandet og Indremisjonsforbundet plasserer seg selv. Det har blant annet sammenheng med at Normisjon har mange ordinerte prester i sine rekker, og at mange misjonsfolk - her som ellers - har sin bakgrunn i Den norske kirke.

– Dette kan gi et bredere innsteg i det norske folk. Det tror jeg kan være et fortrinn for Normisjon, sier generalsekretæren.

Men mens ImF og NLM de senere årene ofte har markert avstand til Den norske kirke, står det eksplisitt i sakspapirene til årets generalforsamling i Normisjon at man ikke ønsker å markere avstand. Hvorfor ikke? lurer jeg på.

– Vi har så mange og lange samarbeidsrelasjoner med Den norske kirke, og mange steder fungerer det veldig godt. Dette er et dypt kjærlighetsforhold for store deler av Normisjon, forklarer Haga.

– Fungerer godt

Han ser ingen grunn til å brute et samarbeid som han mener fungerer godt. Han snakker også varmt om samtaler med både preses Olav Fykse Tveit, kirkerådsleder Kristin Gunleiksrud Raaum og kirkerådsdirektør Ingrid Vad Nilsen det siste drøye året. Det handler ikke om at de er enige i synet på for eksempel samliv.

– Vi snakker sammen, og de respekterer at vi har andre teologiske synspunkter. Jeg har ikke lyst til å brenne broer som åpenbart er gode, sier generalsekretæren.

I stedet vil Normisjon vurdere samarbeidsmulighetene fra sted til sted, forklarer han. Noen steder går det bra å samarbeide, andre steder står de kanskje for langt fra hverandre.

– Sånn ha det alltid vært, sier Haga, og plasserer dermed dagens linje i tråd med det mer eller mindre avklarte spenningsforholdet som bedehusbevegelsen alltid har hatt til Den norske kirke.

Styringsfart

I det tradisjonelle bedehusarbeidet har de lokale misjonsforeningene vært selve navet. Nå er disse i klar tilbakegang. En av delegatene spurte på generalforsamlingen om regionleddet, som har betjent disse foreningene, kommer til å være borte innen generalforsamlingen i 2027.

Det avviser generalsekretæren. Samtidig berømmer han regionlederne for å være realitetsorientert og sette ord på at det er nødvendig å ta grep. Men det finnes ingen planer om å legge ned regioner.

– Men regionene må gjøre grep mens de har styringsfart, sier Haga. Akkurat det, tenker jeg for meg selv, er et viktig råd. Man kan bli så knyttet til etablerte strukturer at man ikke våger å ta nødvendige grep mens det ennå finnes alternativer.

Unådde

– I strategien heter det at dere skal satse mer på unådde. Hvordan går dette sammen med at færre vil forplikte seg til lengre perioder som utsendinger?

– Vi skal ikke slutte å sende misjonærer. Men vi må bruke klokskap her også. Skal vi inn i et nytt land, må vi ha tilstedeværelse over lang tid. Vi snakker 30 år. Vi er ikke 100 misjonærer lenger, vi er 18 pluss 10 på internasjonale vilkår. Vi blir utfordret på å jobbe med partnere. Rollene skifter, forklarer Haga.

– Vi klarer ikke like mye som før, så vi må tenke smart og be om visdom til å bruke ressursene rett.

Sekulært land

– Hvordan kan Normisjons erfaringer fra arbeid i andre land og kulturer være en ressurs for misjonsarbeid her hjemme, hvor vi på den ene siden markere tusen år med kristen historie, samtidig som stadig færre oppgir at de tror på Gud?

– Vi har vært gode på kontekstualisering, og bruker lang tid på å studere språk og kultur. Det er ikke sikkert vi har hatt tydelig nok bevissthet om det i vår egen kultur. Det er en gryende erkjennelse at vi lever i et av verdens mest sekulære land.

Haga mener kristne oftere bør spørre hva man vil være kjent for. Han vil gjerne at Normisjon blir kjent for å være de som driver med godhet, de som bryr seg om mennesker, og peker på Frelsesarmeen som et eksempel til etterfølgelse i så måte.

Offentlige debatter

– Hvordan forstår du din egen og Normisjons rolle i offentligheten, for eksempel når det gjelder å engasjere seg i debatter?

– Jeg tror det er en veldig dårlig strategi å sette seg ned og skrive i avisen og tenke at «jeg må bare få sagt...», og at jobben er gjort med det. Normisjon skal ikke være utydelig, det skal ikke være tvil om hvor vi står. Men jeg ønsker ikke å stadig vekk gå ut og engasjere meg i debatter, forklarer Haga.

Når jeg ber ham forklare hvorfor, viser han både til sine personlige egenskaper og til en mer strategisk vurdering:

– I det offentlige romt blir det fort polarisering i stedet for en god samtale, mener han.

– Når vi skal snakke i offentligheten, må vi veie ordene nøye, sier Haga.

Samtidig berømmer Haga Misjonssambandets informasjonsleder Espen Ottosen for den offentlige innsatsen han gjør.

Når folk kommer til tro

Hvilke historier er det som gjør generalsekretæren glad? spør jeg til slutt.

– Det er når folk kommer til tro. Når barn og unge får høre om Jesus. Når noen har fått høre evangeliet og kommer til tro. Jesus Kristus til nye generasjoner og folkeslag, siterer han – og viser dermed til Normisjons visjon.

– Når vi hører historier fra pastorene våre om at stadig nye legges til, at barn og unge blir med i fellesskapet, da sitter tårene løst hos Normisjons-folk. Da tenker jeg at «yes, det er dette vi holder på med», sier Kjetil Vestel Haga.