Nok er nok
Også når det gjelder å male omatt og om att om at den familiepolitiske talsmannen i KrF Bekkevold har viet et enkjønnet kvinnepar. Enig, men det går da ikke an å dømme en solid arbeidende vettug politiker nord og ne.
La gå at man mener det var et feiltrinn. Men i dette anderledes-partiet står da ingen på rekke og rad og lar troppslederen tenke for oss. Men råd og standpunkter tygger man gjerne på. Har ikke noe til overs for partivenner som melder seg ut når det «røyner på» og man mener skuta seiler litt feil av og til. Derfor er min aktelse synkende for en del av de som har meldt seg ut av partiet for eksempel i det senere i Bergen/Hordland. Særlig når jeg leser i avisa Dagen en artikkel av den stødige erfarne KrFpolitikeren der vestpå, Karl Johan Hallaråker. Han går så langt til å sette ned på papiret at det «faktisk opprører ein gamal tillitsvald, at frasene som nå blir lagt fram som dekkerover det personlige ambisjonisme ikkje blir avkledde. Media syner liten emne til gravesjournalistikk og følgjer med på lasset. Personlege ambisjoner er tydelig viktigare enn partiprogrammet ein er valgt på , og partiet som har gitt stor tillit.» Jeg forsøker å forstå utmeldingene men har vanskelig for å fordøye argumentasjonene.
