Nei til diskriminering av kirkebygg
Den store kulturskatten som norske kirkebygg representerer, kan ikke forskjellsbehandles ut fra hvem som eier dem.
I 2024 er det 1000 år siden Olav den hellige innførte kristenretten på Mostratinget. Det ble starten for rettsstaten og demokratiet i Norge. Det er lagt opp til en stor nasjonal markering av jubileet med hovedmarkering på Moster i juni 2024.
Middelalderkirken på Moster eies av Fortidsminneforeningen og foreningens generalsekretær Ola Fjeldheim, sier til NRK.no at de ønsker at kirken skal skinne nykalket til det store jubileet.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Men planene så lenge ut til å måtte skrinlegges. For staten avslo søknaden om støtte til restaurering av den gamle kirken, som ifølge historien ble bygget av Olav Trygvasson.
Begrunnelsen for avslaget var like oppsiktsvekkende som avslaget i seg selv: Kirken har feil eier. Det er bare kirkebygg som er eid av Den norske kirke som kommer inn under ordningen med støtte til middelalderkirker.
Ifølge NRK er det 159 middelalderkirker bygget i stein her i landet. Moster-kirken er en av ni kirker som enten er eid av et museum, en stiftelse eller Fortidsminneforeningen.
I fjor sommer bevilget Stortinget nær 60 millioner kroner til en støtteordning innrettet nettopp mot steinkirkene fra middelalderen. I april uttalte tro- og livssynsminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF) at «midlene skal gå til kirker som står sentralt i vår kristne kulturarv og som det er viktig at vi tar godt vare på.».
Da skulle man jo tro at en søknad fra Mostra-kirken burde være godt innenfor forutsetningene. Men i en epost i juni presisterte departementet at det «berre er kyrkjer som er soknekyrkjer eller kapell, og som kommunen har et økonomisk ansvar for, som blir omfatta.».
Det virker fullstendig meningsløst å diskriminere historisk viktige kulturskatter ut fra hvem som sitter med eierskapet. Kirkebygg som gudshuset på Moster tilhører den nasjonale kulturarven som er viktig for vår identitet som et kristent land og folk.
Det står også sentralt i budskapet fra jubileumsorganisasjonen Moster 2024. De skriver på sine nettsider at «Hovudføremålet med jubiléet er å løfta fram verdidebatten i Noreg gjennom å skapa ein reell, konstruktiv og open samtale om korleis vi som individ og samfunn skal forma framtida.»
Det er fullstendig meningsløst å diskriminere historisk viktige kulturskatter ut fra hvem som sitter med eierskapet.
Biskop i Den norske kirke, Halvor Nordhaug, kaller instruksen om å ekskludere kirker som har andre eiere for «formalistisk, ubegrunnet og vilkårlig».
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Men ting skjer og penger er underveis likevel, viser det seg. I revidert budsjett som ble vedtatt i juni er det kommet inn en ytterligere bevilgning på drøye syv millioner kroner som Gamle Moster kirke skal få sin del av.
KrF-leder Kjell Ingolf Ropstad sier nå til Dagen at han ønsker at alle kirkebygg skal settes i stand og at Fortidsminneforeningen vil få penger i neste tildelingsrunde.
Fortidsminneforeningen vil likevel påklage det første avslaget fordi de mener at forskjellsbehandingen kan være i strid med forvaltningsloven. Generalsekretæren påpeker at kirker de eier er vigslet som kirkerom og er åpne for kirkelige handlinger. Det kan bli en interessant avklaring.
