Nedtur uten bekymringer
Det er ikke tvil om at mange utålmodige miljøvernere har gitt opp troen på SV.
Selv omSVgår valgkampen i møte med rekordlave resultater på meningsmålingene, ser partilederen ingen grunn til bekymring. Det må kalles ganske oppsiktsvekkende i og med at partiet på tre ferske meningsmålinger får støtte fra mellom 4,3 og 3,3 prosent av velgerne.
I en kommentar tilVG, som brakte nyheten om det laveste tallet, sier partileder Audun Lysbakken det var dårlige tall, men at det heldigvis er langt under resultatene på andre målinger. «Vi er optimister før innspurten», slår SV-lederen fast.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
De andre målingene SV-lederen viser til gir partiet henholdsvis 4,3 og 4,1 prosents oppslutning. Alle tre målingene er gjort omtrent samtidig tidlig denne måneden, og gir altså lillebror i det rødgrønne samarbeidet i beste fall bare noen få desimaler over sperregrense. Slike resultater ville garantert skremt andre.
Parallelt med SVs problemer, kommer det meldinger om atMiljøpartiet De Grønne seiler opp som het kandidat til å ta et eller flere disktriksmandater. Og i Hordaland er det nettopp SV-lederens stortingsplass somutfordres av miljøaktivistene.
Det må være en bitter erkjennelse for Audun Lysbakken at han står i fare for å bli slått på hjemmebane, i dobbelt forstand. For det er ikke tvil om at mange utålmodige miljøvernere og klimaforkjempere har gitt opp troen på SV og heller velger et mer uttalt og radikalt alternativ på grønn side i politikken.
Mens SV har sittet i den rødgrønne regjeringen er det først og fremst en ting de huskes for: De greide å hindre at det ble igangsatt konsekvensutredning av oljeboring i de omdiskuterte områdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja.
De store gjennomslagene for en aktiv og nytenkende miljøpolitikk vil ikke hefte ved SVs regjeringsdeltagelse. Vi tenker blant annet på garantien om full CO2-renising av gasskraftverket på Mongstad fra første dag, et prosjekt som fortsatt svever i uvissa. SV fikk heller ikke gjennomslag for motstanden mot de store naturinngrepene på Vestlandet som vil følge av bygging av flere nye høyspentledninger. Miljøforkjemperne vil også garantert etterlyse tiltak som monner når det gjelder utslipp av klimagasser.
Et annet moment som ikke bør glemmes når man ser resultatene av de tre ferske meningsmålinger, er at vi fort kan komme i en situasjon med flere små partier i nasjonalforsamlingen. Det er også signaler om at Rødt igjen har sjansen på et distriktsmandat.
Om valgresultatet fører til at SV slår følge med Miljøpartiet De Grønne og Rødt med minigrupper på Stortinget, kan man i verste fall få en uoversiktlig situasjon der små partier får uforholdsmessig stor innflytelse på styringen av landet. Det forutsetter selvsagt at også en av de aktuelle samarbeidskonstellasjonene ikke blir helt stor nok til å få flertall.
Det er ikke riktig å kommentere en meningsmåling uten å påpeke at det er nettopp en måling det dreier seg, ikke et valgresultat. Alle byråene har en feilmargin på mellom en og tre prosentpoeng, mest for de største partiene. Likevel gir målingene, over tid, interessant signaler om tendenser og bevegelser i velgermassen som hverken media eller partiene selv skal ta lett på.
