Nedlegging av landbruk

Politisk styrt nedlegging av småbruk og gårder har vært praktisert gjennom tiår. Det gjelder å gjøre gårdene større, mente ledende politikere. Det vil tjene produktiviteten.

Min påstand er at det blir det samme om mange vanlige gårder står for produksjonen, enn om færre storgårder gjør det. Dessuten er det knuste familier igjen etter tvangsnedleggelser gjennom byråkratiske og økonomiske virkemidler.

Statistisk Sentralbyrå (SSB) sendte en melding gjennom NTB den 12.02.2019 om at i årene 2008-2018 ble det i snitt lagt ned rundt 1000 gårder årlig, og det var ikke smågårder. Hver gård hadde i snitt 248,7 dekar.

Mange av de som la ned driften, valgte å leie bort jordveien til naboen i håp om en fremtidig regjering som gir anledning til re-etablering av gården igjen. Men regjeringen legger opp til avvikling av leieforhold og at leietageren får kjøpe jorda.

«Den som driver jorda, skal også kunne eie den» har vi hørt flere ganger, men uten å vise til årsaken til utleieforholdet.

Landbruksminister Jon Georg Dale sa i Stortingets spørretime 17.01.2018: «Kan vere behov for endringar i konsesjonslova, for eksempel sørgje for at folk som i dag driv jordbrukseigendomar i større grad kan eige dei eigedomane dei driv. Det er eit utgreiingsarbeid som er i gang,og som regjeringa vil ta stilling til.»

Landbrukspolitisk talsperson i Høyre, Guro Angell Gimse, sa i Nationen 20. mai 2021: «Høyre varsler samtidig at både jordloven og konsesjonsloven skal justeres for å fremme aktiv forvaltning og aktivt eierskap av ressursene, som det heter i det nye programmet.»

Med tanke på Jon Georg Dales utsagn, er det lett å dra den slutningen at utgreiingsarbeidet er ferdig og blir forsøkt effektuert i lovs form. Det er ikke observert at de som leier ut jordveien har fått beskjed om at de står i fare for å miste eiendomsretten til jordveien sin. Det står og faller på om Stortinget slutter seg til.

Men partier på Stortinget som proklamerer seg som omsorgspartier for de svake i samfunnet, har ikke oppfattet den gradvise nedleggelsen av gårdsbruk som noe problem, men diltet etter talspartier for storgårdsprofilen.

Norsk Bonde- og Småbrukarlag er ikke blitt hørt bredt over hverken i Stortinget eller i Landbruksdepartementet. Norges Bondelag er naturlig rådgiver i Landbruksdepartementet. Ufaglærte ministre er hel avhengig av en rådgiverstab.

10.12.2020 stemte et enstemmig Storting om den nye arveloven, at dødsbo i landbruket med minst 5 dekar jord og minst 25 dekar produktiv skog ikke skal vare utover 3 år.

I fall den ikke er hjemlet til ny eier innen 3 år, kan kommunen la eiendommen selges. Mange har vært interessert i et hvilende dødsbo, i håp om en regjering som gir livsgrunnlag på bruket igjen.

Et argument var at matjord ikke skal ligge uproduktiv,men det finnes 1,5 millioner dekar matjord ute av drift etter nedleggelser av gårdsbruk. Tall fra Nibio.

Det, samtidig som Norge gjennom år har vært nødt til å importere matvarer for milliarder av kroner. Siste offentlige tall er fra 2019. Da ble det importert matvarer for 73 milliarder kroner.

Kom igjen, nå, partier, som har potensial til å rette opp skakkjøringen av jordbrukspolitikken, som samtlige partier på Stortinget har vært med på å utvikle.