Natt og dag

Vi lærer nye ord og tar i bruk ord vi ikke hittil har kjent betydningen til. Påsken i år bringer med seg både lys og mørke.

Påsken i år er natt og dag samtidig. Sør i Norge er det vårlyst. Det er grønnskjær i trærne, spirende krokus og blåveis som blunker fra skogbunnen. I Nord-Norge er det snøhvitt fortsatt. By og land får det særegne lyset som døgnet bringer oss når snø på bakken reflekterer lys.

Påsken i år er både dag og natt. Natt fordi den er full av Jesus lidelsestimer. Natt fordi verden har oppdaget nye ord «korona», «covid19», «sosial distansering».

Natt fordi gamle ord har fått ny betydning. «Karantenefast» sier vi og mener at noen har blitt pålagt eller har ilagt seg selv «karantene» for å bidra til den nasjonale dugnaden.

Det er godt vi har ordet «dugnad» i Norge. Det er et norrønt ord som betyr «hjelp» eller «støtte». Det ordet gir mening og retning til det livet vi lever nå. Vi forsøker å dra lasset sammen for at ikke flere skal bli syke.

Ordet «karantene» kommer fra Venezia på 1400- 1500-tallet og betyr «førti dager». Det var den perioden skipene som kom til Venezia måtte ligge for anker utenfor havnen ved mistanke om smitte ombord slik at sjøfolk ikke skulle bringe med seg pest inn til byen.

Pest og epidemier er ikke noe nytt i verdenshistorien. Men det er nytt for oss i Norge nå. Og de forandringene vi opplever i samfunnet går rett inn i språket vårt. I fjor snakket vi om «hyttepåske». Nå snakker vi om «hytteforbud.»

Hva gjør disse nye ordene og begrepene med oss? Jo, vi finner nye måter å være menneske på, vi søker fellesskap, men vi gjør det med å raskt lære oss nye vaner, bruke nye verktøy eller endre språket vårt. «Skal vi ta en digital kaffepause via Teams?» «Skal vi ta litteraturgruppen digitalt på Zoom eller WhatsApp?» «Ringer du mamma på FaceTime så hun får se hagen selv om hun ikke kan komme på besøk nå?»

Påsken og tida vi lever i nå er mørk. Men den er også lys. Det er påske. Det er fortsatt påske på samme måte som i fjor og i forfjor og de to tusen årene før det siden Jesus ble korsfestet i Jerusalem, men stod opp fra de døde og ble et levende håp for verden.

Evangeliet har ikke forandret seg selv om samfunnet vårt har gjort det. Ordene i Bibelen er de samme. Og der er ikke pest noe nytt, i salme 91 er det trøst å finne for den som er urolig for epidemier. Dengang. Og nå.

Påsken er lys fordi vi faktisk finner nye måter å være sammen på. Kirken og kristne organisasjoner har flyttet arbeidet over på digitale flater og til telefon. Det samme arbeidet. Nye metoder. Kunstnerne er i full gang med å ta pulsen på samfunnet.

Hva skjer med oss når vi må samhandle gjennom en skjerm? Hva skjer med de som sitter alene? Eller ekteparet som gnager på hverandre i karantenetiden?

Den nye kulturen som er «oss» formes nå. Vi får en felles erfaring som gir et nytt referansepunkt. Samfunnsviterne og sosiologene mener noe om hva som vil forandre seg. Økonomene også. Men ingen av oss vet.

Det «koronatiden» tvinger oss til er kreativitet. Vi må skape noe nytt. Vi ser det i språket. Vi har fått nye begreper og ny forståelse for gamle ord. Men det er også nyskapninger som vi ikke har språklagt ennå.

Glassplatene som plutselig henger i taket på butikken for å hindre smitte, dem har vi ikke noe ord for. Men butikkeieren har brukt sin kreativitet for å beskytte ansatte og handlende.

Disse spaserturene vi går i vårværet sør i Norge, vi kaller dem «tur», men det vi mener er «sosialt samvær, det eneste sosiale samværet som er mulig nå som ingen kan gå på besøk til hverandre».

Og så går vi der med to meters mellomrom, vi går omveier rundt en som hoster, vi krysser gata for å slippe å gå for tett på folk. Vi finner kreative måter å gå trygt sammen på, men vi går fortsatt «tur», selv om måten vi går tur på egentlig krever et nytt ord for å være dekkende.

Vi ser kreativiteten mange steder nå. Barnehagebarn og foreldre lager fargerike regnbuer eller tegner med farget kritt på gata: «Alt blir bra». Kreativiteten kjenner ingen grenser. En norsk ulltøyprodusent legger om produksjonen for å sy munnbind. Franske moteskapere syr utstyr for helsepersonell.

I England er et nytt sykehus «Nightingale», oppkalt etter sykepleieren Florence Nightingale, kommet i stand på ni dager. Ingeniører og militære planleggere har brukt sin kreativitet og sin kompetanse.

Kort sagt, skaperkraften er hverken «korona eller karantenefast» denne påska. Den blomstrer både der det er krokustid og snøføre.