Når så vi deg sulten?

Mens vi fyller våre kjøleskap med julemat og utveksler ønsker om god jul og godt nyttår, står 45 millioner mennesker i 43 land i verden i fare for å dø av sult. Årsakene er krig og konflikt, klimaendring og en pandemi som har forsterket hungersnødens onde sirkel.

Nå skyter matprisene i været mens ekstrem fattigdom øker. En perfekt storm er det blitt kalt. På bakken i land som Sør-Sudan, Mali, Burkina Faso, Etiopia, Syria og Afghanistan der Kirkens Nødhjelp jobber, er det mer nærliggende å kalle situasjonen desperat. 2022 kan bringe hungersnøden til et nytt og hittil ukjent omfang.

Et KN-team kom hjem fra Burkina Faso for kort tid siden. Rapporten handler om sult overalt.

Selv besøkte jeg nabolandet Mali tidligere i høst. Der møtte jeg mennesker som har mistet alt; hus og hjem, naboer og familiemedlemmer. De er flyktninger i eget land.

Vi kan ikke si at vi ikke har sett og eller vet. Antallet maliere som møter sult har nesten tredoblet seg på ett år. Økende usikkerhet, tørke og covid-19 har kastet 1,2 millioner mennesker i Mali inn i en matkrise i 2021.

For få dager siden hadde jeg et møte med sjefen for Verdens Matvareprogram i Oslo. Jeg kjenner ingen som klarer å sette ord på denne situasjonen bedre enn han gjør i disse dager.

De store tallene handler om ett og ett medmenneske. – Vårt kall er å elske vår neste som oss selv – som vår likemann, sier han. Da kan vi ikke akseptere at verdens rikeste bare blir rikere, mens millioner av mennesker går til sengs sultne hver eneste kveld. Fredsprisvinnerens tale under årets seremoni i Oslo rådhus levnet ingen tvil om hvilket moralsk imperativ verdenssamfunnet står overfor.

Beasley snakker om den gylne regel som fins i mange religioner, men legger ikke skjul på sin egen kilde: Jesus fra Nasaret. Han som startet sitt offentlige virke med å erklære gode nyheter for fattige.

Julens budskap handler om at Gud gjennom Jesus kommer sårbare mennesker i møte. Jesus gjør seg til ett med den som er sulten, syk eller i fengsel. På spørsmålet «når så vi deg sulten» er svaret: Det du gjorde mot en av disse mine minste søsken, gjorde du mot meg.

Hva kan vi så gjøre? I den grad sultkrisen er menneskeskapt, er det også i menneskers makt å stanse den. Det fins nok ressurser i verden til at alle kan spise seg mette. De er bare så urettferdig fordelt og til dels dårlig forvaltet.

De som har, må dele med de som ikke har. Vi må produsere mer og bedre. På kort sikt må vi kreve at våpnene stilner og at humanitære hjelpeorganisasjoner får tilgang til de som lider.

Verdenssamfunnet må aldri akseptere at sult brukes som våpen i krig. I Kirkens Nødhjelp bruker vi den kapasiteten våre ressurser gir oss til å møte akutte rop om hjelp i de landene vi jobber.

Mer langsiktig må vi jobbe for større matsikkerhet og bærekraftig matproduksjon. For å produsere mat nok til alle på en bærekraftig måte, må vi utnytte mulighetene på de arealene som allerede dyrkes.

Hvis verden skal nå bærekraftsmålet om å få slutt på sult, må matproduksjonen dobles. Bønder flest i verden driver i liten skala, men kan med god veiledning og enkle midler utvikle flere og mer varierte avlinger, samarbeide om avsetning av produksjonen og fø flere.

I Malawi har 15.000 småbønder (hvorav de fleste er kvinner) fått økt sine avlinger og inntekter gjennom veiledning fra agronomer og egen investering i enkle vanningssystemer, klimarobuste såkorn og gjødsel. I forrige uke underskrev Kirkens Nødhjelp en avtale med Norge om en stor satsing på denne type landbruksutvikling nettopp i Malawi.

Foruten lokale partnere, samarbeider vi med Utviklingsfondet og Universitetet i Ås om gjennomføringen av dette programmet. Her som i flere andre land er Verdens Matvareprogram inne som oppkjøper av bøndenes varer til bruk i skolematprogrammer lokalt.

Det nytter; hvis vi ikke bare ser, men også handler i møte med matkrisen.

Vi har også gode erfaringer fra tilsvarende samarbeid med Matvareprogrammet i land som Somalia, Tanzania, Sør-Sudan og Sudan. Dette betyr mat på bordet for flere. Enda viktigere: Det er et ledd i en langsiktig strategi for å gjøre matproduksjonen mer robust og bærekraftig.

Til tross for dystre tall og spådommer er jeg derfor håpefull. Det nytter; hvis vi ikke bare ser, men også handler i møte med matkrisen.