Når sa du sist noe godt til noen?

Når ga du sist noen andre noen gode ord? Har du løftet fram en konkurrent i det siste? Eller tekstet en kompliment til kona? Eller skrevet gode ord til mannen din på en lapp? Eller broren din?

Noen blir brydd av gode ord. Andre blir motivert.

Trenger vi å snakke godt til/om hverandre? Det er jo unorsk å skryte for mye. Og er ikke det å skryte av andre bare å gi dem for høye tanker om seg selv? Kan det være at Bibelens «La et ja være ja og et nei være nei!» er den beste rettesnor? Nøktern og knapp tale uten utbrodering og fine ord? Blir det bare smisk og plaprende prat av å gi gode ord videre?

Tja. Jeg tror ikke det. Vi er så nøkterne i Norge. Veiene svinger seg forbi eldgamle plasser mellom fjord og fjell og steinmurene ligger der de lå i går og mer er det vel ikke å si om den saken, annet enn været, ja, været kan vi snakke om, for det kan vi ikke gjøre stort med. Kanskje det har vært kulturen vår lenge nok nå?

Men hvor skal vi videre? Hvordan vil vi som er på det kristne laget snakke til hverandre? Og om andre? Tar vi sikte på å sitte for oss selv i noen tiår til og synge sangene vi allerede kan? Eller tenker vi å nå lenger ut? Og hvordan skal vi få til det hvis vi ikke oppmuntrer hverandre?

Jeg tror vi trenger flere gode ord i norsk kristenhet. Vi trenger møteplasser. Vi har vanen med å være uenige, men vi trenger ikke enda flere eller dypere skillelinjer. Vi trenger å snakke godt om hverandre. Ellers så blir samtalen vår snart å sammenligne med Kodak-entusiaster som snakker om å trykke bilder med papirkvalitet fra 1950 tallet mens resten av verden ser på bilder på skjerm. Eller som fluefiskere som forstår hverandre helt utmerket, men de snakker et språk som man trenger et par år ved lakseelva i Lærdal for å virkelig forstå. Og den tidsinvesteringen er det få som gir seg ut på.

Sjefredaktøren i Vårt Land skrev i en kronikk i Vårt Land i mai at «den interne kranglinga i Kirke-Norge gir meg en ørliten trosslitasje i hverdagen».

Det skulle ikke forundre meg om mange er enig med ham. Jeg er i hvert fall det. All denne kristne offentlige kranglingen om ditt eller datt. Ja, vi må ha lov til å være uenige. Men hva om vi mesteparten av tiden snakket godt til hverandre? Heiet på hverandre og de andre i det kristne laget?

Vi må ha lov til å være uenige. Men hva om vi mesteparten av tiden snakket godt til hverandre?

«Bra jobba med den annonsekampanjen, NMS! Stilig at dere har 40 misjonærer på vei ut på felt, Misjonssambandet! Bra, @Vårt Land, at dere er kreative og tenker nytt om kristenTV. Godt at Den katolske kirke endelig har fått fylt bispesetet i Trondheim. Herlig at Oase har fått i gang bønnehus flere steder i landet!»

Ja, kunne vi bygge hverandre opp på denne måten? Ikke bare heie på de vi er i samme båt med. Men hoie over til de andre båtlagene også. Det var det han sa til meg, karen fra Vestlandet som jobbet i en annen misjonsorganisasjon enn meg: vi jobber for samme sak, vi har bare mønstret på forskjellige båtlag.

Og kanskje kidsa, studentene og skoleelevene, som Laget gjorde en undersøkelse om for et par år siden ville kunne være litt mer rakryggede da. Kanskje de slapp å føle skam over å være kristne. Kanskje de kunne rette ryggen litt. Kanskje de kunne føle større trygghet for å fortelle andre om den kristne troen. Hvis de følte at her var det voksne folk som heiet på hverandre, heiet hverandre fram.

Teologisk uenighet er en gammel idrettsgren. Det er mange som trener i herdig på å konkurrere i den. Jeg skulle ønske vi også kunne konkurrere om å bygge hverandre opp, snakke godt til hverandre. Kanskje både kidsa og andre aldersgrupper av kristne ville vært modigere da. Hvis avisspaltene på papir og nett til stadighet var fylt av «hvordan kan vi få fram fortellingen om Jesus Kristus på en sånn måte at enda flere kan forstå?».

Ja, det finnes til tider mye god diskusjon rundt kristen formidling i avisspaltene. Men jeg ønsker meg mer. Spesielt i kristne samtaler. Både i og utenfor det offentlige rommet.

Når sa du sist noen gode ord til noen andre? Hvor lenge siden er det at du oppmuntret noen sist? Hvem kan du gi et godt ord til akkurat nå?