Når meninger koster

Næringslivslederens abortsyn skal merkes direkte på lommeboka.

Å oppfordre folk til ikke å handle et sted på grunn av eierens politiske meninger, er forkastelig.

Fenomenet er såpass nytt at man fortsatt ikke helt har klart å bestemme seg for hvilken stavemåte man skal bruke. Noen velger et lett fornorsket engelsk og bruker betegnelsen «influencere» eller «influensere». Andre går for en total omskriving og prøver seg med begrepet «påvirkere».

Uansett, det vi snakker om, er den stadig voksende gruppen mennesker som bygger seg karriere, økonomi og popularitet ved hjelp av blogger og sosiale medier. De mest toneangivende influenserne er ofte yngre kvinner som skriver om klær, sminke og skjønnhetstips.

Mange av dem har titusenvis av følgere på sine nettkontoer, følgere som ser opp til sine influensere som store forbilder som de gjerne vil etterligne i både utseende, produktvalg og meninger.

At de dermed oppnår en meget stor grad av innflytelse ligger på en måte både i ordets og sakens natur. Professor Tor W. Andreassen ved Norges Handelshøyskole kalte i NRK tidligere i uken den makten som influenserne sitter på, for et påvirkningsmessig «atomvåpen».

Og denne sterke påvirkningskraften bruker de aktørene på høyst ulike måter. Noen av influenserne ønsker også å mene noe om politiske spørsmål og vil spille en rolle i det offentlige ordskiftet.

Vi mener det er svært positivt med den typen influensere som ikke bare nøyer seg med å skrive om menneskekroppens ytre, men også har noe å melde om det samfunnet vi lever i. Slike stemmer beriker debatten.

Men når det er sagt, så er vi svært kritisk til hvordan tre av disse influensere nylig brukte sin påvirkningskraft til å oppfordre til boikott mot to navngitte nettbutikker.

Influenserne Ulrikke Falch, Ida Evita de Leon og Camilla Lorentzen ba alle tre sine følgere om å slutte å handle hos blivakker.no og netthandelen.no. Bakgrunnen er abortstandpunktet og det politiske synet som eier og gründer for disse nettbutikkene, Einar Øgrey Brandsdal, har.

Konkret dreier det seg om en kronikk Brandsdal, som selv er tvillingforelder, har skrevet til støtte for den nylig vedtatte lovendringen angående tvillingabort. Influenserne har også reagert på at Kristiansand-mannen Brandsdal har støttet nettforumet Sørlandsnyhetene.

Også vi innser at det kan finnes tilfeller der det er riktig å bruke sin forbrukermakt. Men det er likevel en viktig forskjell på tilfellet Brandsdal og andre slike saker. Her er det ikke snakk om å straffe et selskap fordi det gjør noe som folk reagerer på, for eksempel snauhugst av Amazonas eller andre miljøforbrytelser.

Det er heller ikke snakk om å slutte å bruke et produkt fordi man oppfatter at det er noe etisk betenkelig med selve den fysiske varen, slik tilfellet var under palmeoljeboikotten, som en annen fremtredende influenser Sophie Elise frontet for noen år siden.

Nei, i denne saken retter ikke kritikken seg mot verken produkt eller selskap. Det influenserne her prøver å gjøre, er i stedet å ramme økonomien til en næringsdrivende på grunn av vedkommendes politiske syn. Brandsdals abortsyn skal merkes direkte på lommeboka. Vennlig hilsen tre av Norges fremtredende influensere.

Hvis det er dette forbrukermakten og influensernes påvirkningskraft skal brukes til i fremtiden, så er vi på vei ut i meget farlig territorium. Ønsker man virkelig et samfunn der vi boikotter hverandres næringsvirksomhet fordi vi har ulike politiske meninger? Det gjør i hvert fall ikke vi.

Vi er også urolig for hvilke konsekvenser denne typen økonomiske sanksjoner mot politiske meninger vil ha for ytringsfriheten. Det er jo allerede i dag et problem at næringslivsfolk er underrepresentert i politikken. Den utfordringen blir ikke mindre hvis de risikerer at forretningsvirksomheten deres blir direkte skadelidende dersom de står frem med sine politiske syn.

Prisen for å ytre seg er allerede svært høy i mange tilfeller. Vi trenger ikke enda flere ekstrakostnader. Bokstavlig talt.