Når en lærer på Fjellhaug går ut som han har gjort, har det betydning

I de seneste dager, har det vært flere artikler i avisen Dagen, skrevet av førsteamanuensis ved Fjellhaug Internasjonale Høgskole, Ivar Vegge.

Vegges artikler omhandler for det meste hans syn på tjenestedeling mellom mann og kvinne og spørsmålet hvorvidt mannen er kvinnens hode. Så langt jeg forstår Vegge, mener han at Bibelens tale om tjenestedeling ikke er aktuell for oss i dag. Han sier også at kvinnen og mannen er likestilt i alle henseende, etter Faderen og Sønnens forbilde.

Mitt spørsmål er om Ivar Vegges måte å tolke Bibelen på i dette spørsmålet, er i tråd med den måten som NLM har brukt historisk. Etter å ha lest hans innlegg «Misjonssambandet og kvinner: Hvor mye vil NLM ofre teologisk?» (Dagen 28.06.2022), er jeg i tvil om at dette er tilfelle.

Ivar Vegge innleder sin artikkel med å sitere et vers fra 1 Kor 11,3: «Men jeg vil at dere skal vite at Kristus er enhver manns hode, og mannen er kvinnens hode, men Gud er Kristi hode.» Vegge mener at dette vers er et av de viktigste årsaker til at NLM fastholder tjenestedeling og underordning. Han kommenterer ikke direkte på versets innhold, eller Paulus’ argumentasjon (som han kaller det), men når man leser hans konklusjon, er det tydelig at Vegge er uenig med Paulus i innholdet av dette vers.

Vegge bruker treenigheten når han skal redegjøre for sitt syn om at det er full likestilling mellom mann og kvinne i Guds rike. Han viser ved hjelp av skriftsteder og referanser til Oldkirken, at Sønnen har samme makt og status som Faderen. På samme måte kan det ikke være tale om at Sønnen er underordnet Faderen (eller at Gud er Kristi hode), mener Vegge.

Så vidt jeg kan se viderefører han dette «likestillingsprinsipp» til å gjelde forholdet mellom mann og kvinne. Han «eliminerer» med andre ord hele tanken om tjenestedeling, og den konkrete tekst om at mannen er kvinnens hode, ved å vise til et overordnet prinsipp. Uten å gå inn i Vegges mange forklaringer til forholdet mellom Faderen og Sønnen, er jeg sterkt bekymret for denne måte å arbeide med Bibelen på.

For det første mener jeg ikke man kan bruke en teologisk tanke og prinsipp skapt i et teologisk univers utenfor Bibelen, til å avskrive innholdet i et vers som står i Bibelen. Jeg mener at denne måten å tenke og arbeide på er farlig, fordi den åpner mulighetene opp for den enkelte til selv å forme sitt eget svar.

Vi ser f.eks. mange teologer omformulere eller endre deler av Bibelen, fordi deres forståelse av at «Gud er kjærlighet» (et overordnet prinsipp) får lov til å avgjøre hva som er rett og galt. Etter min mening er det Bibelens tanker som skal forme våre, ikke omvendt.

Jeg synes også at Ivar Vegge tar for lett på det faktum at Paulus er Jesu Kristi apostel. Han kommenterer ikke på Paulus apostelembete i sitt innlegg, men avdekker, etter min mening, ved å konkludere direkte i strid med det som apostelen har sagt (i 1 Kor 11,3), en manglende forståelse av hva en apostel er.

Jeg tror det er viktig å understreke at en apostel ikke er en dyktig teolog som argumenterer for sin sak, men en som taler på Jesu Kristi mandat og vegne (Gal 1,11–12). Sånn tenkte de første kristne, som holdt seg til «apostlenes lære» (Apg 2,42), og sånn har vi fortsatt mulighet for å tenke i dag.

Etter min mening er det Bibelens tanker som skal forme våre, ikke omvendt.

I møte med Ivar Vegges artikler, er det interessant at tenke tilbake på «Fjellhaugsaken» for over 30 år siden. Saken startet da daværende lærer på Fjellhaug Skoler, Karsten Valen, skrev et innlegg i skolens interne organ, «Innsyn» (4/89). Uten å bruke ordet kvinnelige prester, la han til rette for en svekkelse eller eliminering av tjenestedelingsprinsippet, altså at det ikke er forskjell på mann og kvinne stilt overfor de tjenester vi har fått i Guds rike.

Karsten Valen summerte det selv opp i avisen Dagen 10. mars 1990: «De ytre formene en underordning – innordning skal foregå i, er avhengig av det som i den aktuelle situasjon er regnet som rett, godt og sømmelig ut fra grunnleggende prinsipper i Guds ord.»

Den gang, for over 30 år siden, var det uro i NLM i flere år. Spørsmålet var om Karsten Valens teologiske syn var klart og i overensstemmelse med Skriften, og om han kunne fortsette å undervise på Fjellhaug Skoler. Etter å ha inngått en lojalitetsavtale med NLMs hovedstyre, kunne Karsten Valen fortsette å undervise hvis han var lojal mot organisasjonens offisielle syn om tjenestedeling.

I de seneste dager har Ivar Vegge ikke kun skrevet én artikkel i «Innsyn», men fire artikler i avisen Dagen, hvor han systematisk tar et oppgjør med NLMs offisielle syn på tjenestedeling anno 2022, «Sammen i tjeneste». Hans handlinger vil neppe skape en ny «Fjellhaugsak» i NLM, men det blir en stor og viktig oppgave for NLM sentralt å håndtere en situasjon hvor en lærer på Fjellhaug ikke kun tar et oppgjør med organisasjonens syn på tjenestedeling, men med hele tjenestedelingstanken.

Jeg skriver disse linjer fra København. Jeg er gammel NLM-er, men befinner meg godt som LM-er (Luthersk Mission) i Danmark. Hvorfor skriver jeg? Det gjør jeg fordi det som skjer i NLM og på Fjellhaug har stor betydning for den utvikling vi opplever her i Danmark. Dels har LM og NLM et relativt nært samarbeide mange steder i verden, og Dansk Bibel Institutt (DBI) og Fjellhaug Skoler er også tett knyttet sammen.

Derfor, når en lærer på Fjellhaug, Ivar Vegge, går ut som han har gjort, har det betydning. Dels vil det ha betydning for måten vi tenker tjenestedeling på, og dels vil det ha betydning for måten vi arbeider med Bibelen på.