Når ekteskapet er et overgrep

Hvert andre sekund blir ei jente giftet bort før hun er 18. For mange er bryllupsdagen slutten på fremtidshåpet.

Blikket er tomt og stemmen tonløs. Den 16 år gamle jenta sitter med barnet på fanget og forteller sin historie. 10 år gammel ble hun giftet bort. Bare ett år fikk hun gå på skole. Og fordi hun er jente, kan hun heller ikke ta seg noen jobb. Hun har i det hele tatt svært få muligheter i livet sitt.

– Vi har ingen framtid, sier jenta om seg selv og datteren. Den slitne, spinkle kroppen og de matte øynene hennes forteller en historie som er ubegripelig smertefull. Men dessverre veldig vanlig.

For barneekteskap er svært utbredt. I utviklingsland blir en av tre jenter gift før de har fylt 18, og over 700 millioner kvinner i verden har blitt gift som barn. Det vest-afrikanske landetNiger topper den dystre statistikken med en andel på 76 prosent som blir giftet bort før 18-årsdagen.

Barneekteskap er en skikk som fratar unge mennesker sine rettigheter, muligheter og framtidshåp i en rekke land. Spesielt for jenter innebærer ofte et tidlig ekteskap at skolegangen tar slutt altfor tidlig, og mulighetene deres til jobb og kontroll over eget liv kan forsvinne før de er 16.

Barneekteskap henger ofte sterkt sammen med kvinneundertrykking. I land somBangladesh ogNepal ses kvinner på som en økonomisk byrde, og barneekteskap kan være sterkt knyttet til dette. Siden jenter regnes som en ekstra utgift for familien, må jentas foreldre betale en medgift til guttens foreldre når de gifter seg.

Dette kan regnes som en kompensasjon for ekstrakostnadene familien vil få når jenta flytter over til dem. Enda verre blir det at medgiften mange steder øker med alderen. Med andre ord: Jo tidligere du gifter bort datteren din, desto lavere blir medgiften.

Vi skal heller ikke glemme at også gutter kan være ofre for barneekteskap. Selv om de har mye mer å si enn jentene har de ofte en felles skjebne i at barneekteskapet er noe de ikke ønsker.

For Strømmestiftelsen er kampen mot barneekteskap en viktig del av vårt arbeid for å bekjempe fattigdom og hjelpe mennesker til å få oppfylt sine rettigheter. I 2005 utarbeidet Strømmestiftelsen det ettårige kursetShonglap, med mål om å gjøre jenter til sjef i eget liv.

Her lærer jentene å tro på seg selv, de lærer om sine rettigheter og landets lover, blant annet at lovfestet minstealder for giftermål i Bangladesh faktisk er 18 år, selv om det sjelden respekteres.

Etter at Shonglap ble valgt som prosjekt forOperasjon Dagsverk i 2008 og flere andre også har sett den store effekten denne utdanningen har for jentene, har over 100.000 jenter i Bangladesh fullført Shonglap.

I dette prosjektet er det ungdommene selv som setter agenda for endringene de vil jobbe med i lokalsamfunnet, og kampen mot barneekteskap topper listen over de viktigste utfordringene de jobber med i svært mange Shonglap-grupper.

På grunn av de gode resultatene har Shonglap spredt seg. I Nepal er det startet tilsvarende grupper under navnetSamvad, iUganda,Sør-Sudan ogKenya har Shonglap blitt tilpasset kultur og kontekst og fått sine avleggere. Kampen mot barneekteskap løftes høyt i alle landene.

Ungdommene som ønsker forandring viser i mange tilfeller et imponerende mot og evne til å få gjennom sine mål. Et inspirerende eksempel er kommunen Paklihawa i Nepal, der tidligere omkring 70 prosent av ekteskap­ene som ble inngått, var barne­ekteskap.

Det ville imidlertid ungdommene i Samvadsentrene i kommunen få en slutt på. De mobiliserte alt fra foreldre til ledere i kommuneadministrasjon, samt politiet. Resultatet var at kommunen erklærte seg som Nepals første barneekteskapfrie kommune. Nå håper flere å komme etter, og det er ingen tvil om at slike kommuner trengs.

Hvis dagens trend fortsetter, vil det være hele 1,2 milliarder kvinner som er gift som barn i 2050, ifølge organisasjonen Girls Not Brides. Med andre ord: Verden trenger Shonglap og rollemodeller som våger å stå opp mot barneekteskap mer enn noensinne.