Når din sønn spør deg

Opplæring og læring i jødiske tradisjon har mange interessante aspekter: Læring i disippelfellesskap i såkalte jesjiva-grupper, læring gjennom symboler og ritualer, og læring gjennom åpen diskurs er noen av dem. Men det som fascinerer meg mest er allikevel læringen som baseres på spørsmål, som ikke minst preger opplæring innad i familien.

De fleste vil mene at nysgjerrighet og gode spørsmål som oftest er et godt utgangspunkt for kunnskapserverv, kompetanse og praktiske ferdigheter. Man spør om det man er interessert i, og prøver seg fram i det man ønsker å mestre. Og når vi står fast, ja da stiller vi de gode spørsmålene for å komme videre.

Det gamle testamente er dermed langt fremme i sin pedagogikk. Blant jødene i det gamle Israel var det en selvfølge at spørsmål ville bli stilt. Gud sier til Moses; «Når din sønn spør deg», ikke «dersom» din sønn spør deg, eller «hvis noen i fremtiden skulle være i tvil».

Nei, det tas for gitt at neste generasjon vil stille spørsmål ved det meste, og at læring ville foregå på denne måten. Og da var det viktig at foreldregenerasjonen var i stand til å gi gode svar ved å selv kjenne loven og forskriftene.

La oss se på Moses sin avslutningstale før han avslutter sin tjeneste for det jødiske folket på Araba-sletten, i 5. Mosebok 6; «Når din sønn i morgen spør deg; Hva betyr disse budene, forskriftene og reglene som Herren vår Gud har gitt dere? 
Da skal du svare; Vi var slaver hos farao i Egypt, men Herren førte oss ut av Egypt med sterk hånd. Herren gjorde store tegn og under for våre øyne og brakte ulykke over Egypt og farao og hele hans hus. Men oss førte han ut derfra slik at han kunne lede oss inn i og gi oss det landet som han med ed hadde lovet våre fedre. Herren påla oss å holde alle disse forskriftene og frykte Herren vår Gud, slik at det kunne gå oss vel alle dager, og at han kunne la oss leve, som han har gjort til denne dag.»

Jødefolket kom nettopp ut ifra en situasjon hvor spørsmål var uaktuelt, og lydighet var forventet, ikke minst hos slavene.

Et samfunn uten spørsmål: Også i dag finnes det kulturer og politiske strukturer som ikke tillater spørsmål. Det kan dreie seg om politiske diktaturer eller militærregimer, eller rett og slett begrensninger i en kultur som ikke tillater spørsmål. Slike tendenser ser vi også i norsk populærkultur.

Også i dag finnes det kulturer og politiske strukturer som ikke tillater spørsmål.

Vi kjenner også religiøse til retninger som ikke tillater spørsmål, og mange konvertitter fra islam i for eksempel Iran, forteller om en religion som forventer lydighet og underkastelse fremfor læring gjennom spørsmål.

Som man spør, får man svar, heter det i ordtaket. Her antydes det at spørsmål kan stilles med en agenda for å oppnå et ønsket svar, eller at man med utilsiktet intensjon spør slik at man får et upresist og mangelfullt svar.

Vår vestlige individualisme har lurt oss til å tro at sannheten er å finne i våre egne følelser eller opplevelser, men disse er langt ifra konstante eller objektive enheter og fungerer dårlig for som utgangspunkt for læring. Dermed blir det viktig å stille gode og rette spørsmål for å finne løsninger som er bærekraftige og gode for flere enn oss selv.

I spørsmålets natur ligger det også en erkjennelse av at den objektive sannhet ikke er å finne inne i oss selv. For god læring må det derfor finnes noe som er konstant og uforanderlig, noe som ikke avhenger av vår dagsform eller følelse.

Vitnesbyrdet om Guds gjerning: Det gamle testamente oppmuntrer oss til å utforske hva Gud har gjort i de tidligere generasjoner. I 5. Mosebok sier den erfarne lederen; «Husk på de eldgamle dager, gi akt på årene fra slekt til slekt! Spør de far, la ham fortelle deg, spør de gamle, da dem gi deg svar.» 5. Mosebok 32.7.

Historien viser tydelige tegn på Guds gjerning og vitnesbyrdet om Hans godhet. I tillegg utviklet jødene sin egen muntlige tradisjon om lovtolkning og praktiske spørsmål, som gikk fra far til sønn helt til den ble nedskrevet (Misjna).

Også de jødiske høytidene, med all sin symbolikk, i det gamle Israel skulle praktiseres og føres videre gjennom neste generasjons nysgjerrighet og spørsmål. I forbindelse med påskefeiringen leser vi i 2. Mos 12.26–27; «Og når barna deres spør: Hva er dette for en skikk? Skal dere svare: Det er påskeoffer for Herren fordi han gikk forbi israelittenes hus i Egypt da han slo egypterne, men sparte husene våre.»

Og ved feiringen av de usyrede brødshøytid leser vi i 2. Mos 13.14; «Og når sønnen din siden spør deg hva dette betyr, skal du svare; Med sterk hånd førte Herren oss ut av Egypt, ut av slavehuset.» Og lignende eksempler kunne vi hentet flere av.

Spør Gud direkte: Gjennom Bibelen ser vi også at vi har mulighet å spørre Herren direkte: Salmen 105.4–5 sier; «Spør etter Herren og hans makt, søk alltid hans ansikt! Husk det underfulle han har gjort, hans tegn og lovene fra hans munn.»

La oss derfor lære av det jødiske folket, å stille gode spørsmål til de rette instanser, for en bærekraftig læring om Guds gjerning i historien og om Hans vilje for dagens folk og samfunn.