Når alkohol- og tobakksavgiften skaper mer ulikhet, distriktsfiendtlighet og kriminalitet

Arbeiderpartiet gikk til valg på å minske ulikhetene mellom oss. Sp gikk til valg på å styrke distriktene. Gjennom sitt justerte statsbudsjett har de nå vist, at de ikke engang klarer å følge opp sine egne og fremste valgløfter. Alkohol- og tobakksavgiften stikker seg ut som et grelt eksempel i så måte.

Gjennom koronapandemien, og den påfølgende stengingen av grensen til Sverige, har næringslivet langs grensen opplevd en formidabel vekst. Enkelte kjøpmenn har økt omsetningen med over 1000 prosent.

Flere av kjøpmennene argumenterte for at mye av forklaringen lå i at kundene hadde kjøpt tobakk og alkohol i nærbutikken fremfor å dra til Sverige for å handle. I tillegg kunne de melde at dette også medførte at kundene samtidig kjøpte matvarer og andre næringsmidler hos dem. Det som i utgangspunktet var en lei situasjon, var med ett blitt til velsignelse for dem.

Det er vanskelig å tallfeste hvor mange nye ansatte dette har resultert i for handelsstanden gjennom de siste to årene, fordi tallene varierer ut fra ulike kilder. Det kan være snakk om alt fra flere hundre til tusenvis av arbeidsplasser.

Disse arbeidsplassene vil om kort tid være borte igjen. Årsaken knyttes helt konkret til avgiftsøkningen på alkohol og tobakk og de negative ettervirkningene dette får.

Hvis du vet at du kan halvere utgiftene dine ved å kjøre bil over grensen for å kjøpe alkohol og tobakk, ja, så gjør du det, vel å merke hvis du har muligheten. Det er noe riv ruskende galt i at svenskene (og resten av Europa) skal ha halv pris på alkohol og tobakk og at Norge samtidig opprettholder sitt høye avgiftsnivå, kun med begrunnelse i en påstått positiv helseeffekt.

Virkeligheten ligger nærmere det at konsumet forholder seg temmelig konstant. Vi verken drikker eller røyker mer enn før pandemien. Når avgiftene i tillegg skaper forskjeller mellom landsdelene, hindrer eller ødelegger for egen handel og turisme, er det kanskje på tide å revurdere om ordningen faktisk er treffsikker nok.

Kom ikke med argumenter om at et høyt avgiftsnivå er «bevist» å ha effekt på hvor mye vi røyker og drikker. For å kunne måle denne effekten, må avgiftsnivået forhøyes ikke bare litt, slik Ap og Sp gjennomfører med sitt justerte statsbudsjett, men kanskje så mye som tidobles.

Folkehelseinstituttet har dessverre aldri tidligere hatt reelle data å bygge sine argumenter ut fra. Før nå. Pandemien har etterlatt seg et tallgrunnlag som tydelig viser at det norske folk verken røyker eller drikker mer enn før. Dette mer enn indikerer at avgiftspolitikken som har blitt ført, faktisk ikke virker.

De reelle tallene som nå foreligger, knyttes opp mot at vi de siste to årene har handlet varene våre i Norge. Dette har ikke bare gitt oss nye arbeidsplasser, men også skatte- og avgiftskroner til stat og kommune, noe som tidligere har tilfalt … Sverige.

Svenskene er for tiden indignerte over at Norge har opptrådt for strengt under pandemien og at grensestengningen har hatt en negativ innvirkning på den svenske økonomien og deres arbeidsplasser.

Men er dette virkelig noe vi i Norge skal kjenne på eller ta hensyn til? Er det ikke viktigere å opprettholde norske arbeidsplasser og innhente disse avgiftene selv? Bør vi ikke heller spørre oss om det er riktig av oss å subsidiere Sverige med 30 milliarder kroner hvert år?; eller om vi kunne brukt disse pengene mer fornuftig på oss selv? Selvsagt er svenskene sure. Det får de bare være.

Men det kan da ikke være den norske stats ansvar om svenskene taper markedsandeler, når disse lekkes ut fra Norge. Det store spørsmålet må heller knyttes til hvorfor Ap og Sp føler en sterk trang til å overlevere disse markedsandelene tilbake til svenskene? Er det av gammel vane, er det tvangstanker eller har dere noen avtaler med svenskene som vi andre ikke har fått vite om?

Partiet Sentrum registrerer at avgiftene på alkohol og tobakk ligger på godt over det dobbelte av det vi ser i EU og Sverige. Den direkte konsekvensen av dette er at arbeidsplasser og de potensielle inntektene til næringslivet langs grensen og i de kommende månedene, vil forsvinne over til svenske næringslivsaktører igjen.

Innen kort tid vil våre gamle handlevaner med Sverige igjen være på plass. Alt takket være vår bevisstløse holdning til de faktiske virkningene av våre avgifter. Et mer logisk tiltak ville være å tilpasse avgiftsnivået vårt til svensk nivå og dermed stoppe handelslekkasjen. For hva vil gevinsten bli?

Vi opprettholder de etablerte arbeidsplassene, skatter og avgifter tilfaller Norge, vi handler nærmere der vi bor, en ikke ubetydelig miljøeffekt, hele Norge nyter godt av avgiftsletten, Vest-Norge vil kunne nyte de samme fordelene som det Øst-Norge har hatt, vi minsker problematikken knyttet til smugling av alkohol og tobakk (et ikke ubetydelig tap for staten), og kanskje viktigst – avgiftskuttet vil være særdeles treffsikkert knyttet opp mot grupper av samfunnet som i utgangspunktet har en liten økonomi – disse vil rent faktisk kunne kjenne på at ulikhetene blir mindre.

Taper Norge noe på dette? … nei, bare troverdighet, … til Ap og Sp, hvis vi ikke gjør det.