Nå går våre venner på Madagaskar sultne

Madagaskar har en stor plass i mange nordmenns hjerte. Ikke minst fordi det er drevet norsk misjon på øya i over 150 år.

Det Norske Misjonsselskap (NMS) har samarbeidet tett med Den gassisk-lutherske kirken. Innsikt og relasjoner er utviklet over generasjoner. Kunnskap er utvekslet. Vennskapsbånd er knyttet.

Da gjør det vondt å høre meldingene om hvordan våre venner på solskinnsøya nå er rammet av hungersnød. Dette bør føre til engasjement og innsats for å hjelpe.

Det sørlige Madagaskar opplever den verste tørken på fire årtier. Deler av jordbruket har kollapset. Ifølge Verdens matvareprogram lider mer enn 27.800 mennesker av hungersnød i landet. Over 1,3 millioner andre er i matvarekrise eller unntakstilstand.

Folk på Madagaskar har vært vant til å takle tørre årstider før også. Forskjellen i år er at tørken er så mye mer omfattende enn før, og at innhøstningen i beste fall blir mager. Hvis det blir noe å høste i det hele.

Øya sliter ifølge NTB med usedvanlig høye temperaturer, tørke og sandstormer. Folk har begynt å spise kaktusblader, som vanligvis er fôr for kveg.

WWF gikk i 2018 ut og advarte mot at global oppvarming kan føre til utryddelse av mellom 25 og 50 prosent av artene i Madagaskar og andre områder med stort biologisk mangfold.

I oktober publiserte Amnesty International en rapport der de slo fast at Madagaskar befinner seg i klimakrisens frontlinje og oppfordret verdens ledere til å handle raskt for å spare liv.

Det legger et ekstra alvor til krisen på Madagaskar at Verdens matvareprogram omtaler den som den første hungersnøden på jorda som er utløst av klimaendringer.

Og like alvorlig: At matvarefondet ser tegn til at klimaendringer kan utløse hungersnød andre steder i verden ganske snart.

Også i Jemen, i Tigray-regionen i Etiopia og i Sør-Sudan sulter befolkningen, men her er hungersnøden i større grad utløst av alvorlige væpnede konflikter.

Så må det bemerkes at også Madagaskar har hatt politisk uro. Landet er preget av fattigdom og korrupsjon. Så sent som i juli ble president Rajoelina og øverstkommanderende for landets sikkerhetsstyrker utsatt for attentat. Begge slapp uskadd fra det myndighetene omtaler som et kuppforsøk. Tidligere i høst gikk FNs generalsekretær, António Guterres, ut og kritiserte verdenssamfunnet for ikke å stå opp mot afrikanske kuppmakere.

Det er ikke utenkelig at klimaendringer i fremtiden kan føre til økt politisk spenning som følge av en tilspisset kamp om ressurser. Kampen om vannet i Midtøsten er et eksempel på dette.

Det legger et ekstra alvor til krisen på Madagaskar at den omtales som den første hungersnøden som er utløst av klimaendringer.

Den sterkeste sammenhengen er likevel at konflikter fører til klimasårbarhet i befolkningen, understreket Halvard Buhaug, professor og konfliktforsker ved fredsforskingsinstituttet PRIO, i et intervju med Dagen nylig.

Konflikter gjør folk mer sårbare for klimaendringer, fordi samfunnet i en konflikt er mindre i stand til å håndtere hendelsene.

Ofte er det de fattigste som rammest hardest av klimaendringene. At verdens nasjoner gjennomfører utslippskutt er derfor ikke bare til vårt eget beste, men også en solidaritetshandling.

Humanitær bistand til dem som rammes er nødvendig, men ikke nok. Langsiktig arbeid for demokratibygging, fred og forsoning er avgjørende for at utsatte land skal bli bedre rustet til å takle konsekvensene av klimaendringene.