Mors liv og Moria

Hadde Maria og Josef med baby Jesus forsøkt å søke tilflukt i dagens Norge i stedet for i Egypt da en hersker drepte guttebarn, ville de da ha kommet lengre enn til Moria?

I Egypt, på den tiden da Moses ble født, hadde farao prøvd å begrense befolkningsveksten av en bestemt folkegruppe de hadde i landet. Først befalte han jordmødrene å drepe alle guttebabyene deres rett etter at de ble født.

Da dette ikke lyktes fordi jordmødrene var gudfryktige, gav han hele folket sitt dette påbudet: «Hver sønn som blir født hos hebreerne, skal dere kaste i Nilen, men døtrene skal dere la leve!» (2. Mosebok 1.22).

Vi i vårt moderne Norge ville alle finne på noe slikt! Vi velger ikke å ta alle av et kjønn, men vi fjerner både guttebabyer og jentebabyer. Dessuten har vi utviklet teknologi som gjør at vi kan gjenkjenne de som er svake, syke eller annerledes, slik at disse og andre vi ikke vil ha eller som ikke passer inn i våre planer, kan tas bort.

Vi venter ikke til babyene blir født, da kan jo noen få medlidenhet med dem og ville ta seg av dem, slik som faraos datter som tok til seg Moses. Nei, vi er så moderne at vi kan ta babyenes liv allerede før de er født.

Og vi trenger ikke å ty til krokodiller i Nilen for å få jobben gjort, vi har helsepersonell som er villige til å ta seg av det (selv om mange leger, jordmødre og sykepleiere av samvittighetsgrunner velger å la være).

Hos oss er det ikke fiendene som velger hvilke babyer som skal leve eller ikke. Vi har i stedet lagt denne byrden på mødrene og kalt valget deres rettighet og frihet til selvrealisering, og kanskje til og med barmhjertighet.

Hvis barnet ville behøve mye hjelp og støtte hvis han eller hun skulle bli født, kan vi også forsøke å presse mødrene til å føle det er deres plikt å avslutte livet deres før de får se denne verden.

I Norge skiller vi ikke i dag nødvendigvis ufødte babyer etter hvilken folkegruppe eller økonomisk stand skal de fødes inn i. Barn som er født derimot forstår vi er mindre verd om de tilhører en annen folkegruppe enn oss og dessuten er fattige.

Derfor ble vi enige med andre likesinnede land om regler oss imellom for å unngå at disse menneskene kunne komme trygt og lovlig helt til grensene våre. Ja, ellers kunne de jo ha bedt om vår beskyttelse fra forfølgelse og vi ville ha folkerettslig plikt til å gi dem det!

Vi har nå i stedet latt mennesker på flukt risikere livet ved å komme i gummibåter over Middelhavet, og vi vet at mange som har overlevd, har blitt holdt fanget i hopetall der de har ankommet.

Fordi de som likevel klarte å reise videre, laget vi Dublin-avtalen med regler om at vi kunne sende dem tilbake dit de og mange andre først ankom, det vil si landene som tilfeldigvis ligger langs Europas yttergrense, slik at vi kunne lukke øynene og si at det ikke var vårt ansvar å finne ut om dette var mennesker på flukt som vi har folkerettslig plikt til å beskytte.

Om disse får beskyttelse i det landet vi sender dem tilbake til eller sendes tilbake til forfølgelse, er ikke vårt problem, vi har jo vasket hendene våre med å inngå Dublin-avtalen.

En del av disse har nå blitt stuet sammen på en øy og vi har latt dårlige bo- og sanitærforhold, mangel på mat og drikke, vold og sykdom uten legehjelp begrense antallet, mens vi later som vi ikke forstår hva dette pluss en pandemi kan gjøre på et slikt sted.

Nå har Norge motvillig besluttet å ta ansvar for noen av disse barna, mens vi velger å ignorere lidelsen og fare for liv og helse mens vi venter og teller hvor mange andre land som også faktisk tar tilbake en brøkdel av det folkerettslige ansvaret vi egentlig har for å beskytte flyktninger.

Det ansvaret vi tok på oss ved å ratifisere den internasjonale konvensjonen om flyktninger med tilleggsprotokoller som ble til på bakgrunn av mangelen på beskyttelse for de som ble forfulgt før og under Andre verdenskrig som gjorde at dødstallene ble så mye høyere enn de kunne ha vært.

Hvis Moses skulle blitt født i Norge i dag i stedet for i sin tid i Egypt, ville han da ha overlevd og blitt født?

Hvis det hadde vært noe annerledes ved ham (annet enn at han kom til å befri et helt folk, dele et hav i to og få lover fra Gud som bl.a. lød «Du skal ikke slå i hjel»), hvilken sjanse ville det da være for at Moses ble født?

Hadde Maria og Josef med baby Jesus forsøkt å søke tilflukt i dagens Norge i stedet for i Egypt da en hersker drepte guttebarn, ville de da ha kommet lengre enn til Moria?