Misjonen som kvinnefrigjører
Vi tror både kvinner og menn er tjent med at Bibelens lære blir forkynt frimodig. I dette ligger også at læren om menns og kvinners tjeneste må fungere frigjørende for alle.
Vi registrerer med glede initiativene til oppstart av nettverk for kvinner i Misjonssambandet og Indremisjonsforbundet. Like fra den første påskemorgen har kvinner gjerne vært misjonens fortropper. Det er et stort tap for både indre- og ytremisjon om kvinner blir satt på sidelinjen på grunn av uklare rammer. Derfor er det viktig at menighets- og misjonsledere både fremelsker kvinnelige medarbeidere, og legger til rette for at kvinner kan utvikle seg i alle de tjenestene Herren har gitt dem.
I miljøer som har et visst konservativt preg, kan det finnes mange mer eller mindre uutalte kjøreregler som kan skape både forvirring og usikkerhet. Det finnes etter alt å dømme et betydelig antall kvinner i misjonens tjeneste som har kjent på usikkerhet med tanke på hvilke oppgaver de kan og ikke kan utføre. Her må misjonsledelsen være seg sitt ansvar bevisst og sørge for både myndiggjøring og klargjøring.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Vi tror, som kirken alltid har gjort, at menn og kvinner er skapt ulike. Ingen har noe forrang fremfor andre når det gjelder frelsen og adgangen til nådens trone, men like fra skapelsen av ser vi en viss forskjell i funksjon. Bibelen gir ikke noen altomfattende veiledning når det gjelder nøyaktig hvilke uttrykk denne ulikheten skal få til enhver tid, men det grunnleggende prinsippet står ved lag.
For oss som lever i 2014 er det imidlertid nokså opplagt at denne tanken er under sterkt press, og den blir sannsynligvis kun videreført i den grad den blir aktivt forkynt. De som har ansvar for forkynnelsen i sammenhenger der en fortsatt praktiserer såkalt tjenestedeling, bør derfor tenke grundig gjennom hvordan de positivt vil formidle Guds skaperordning slik at nye generasjoner aktivt kan identifisere seg med kirkens lære. Om man ikke tar denne formidlingsoppgaven alvorlig, vil flere enn misjonens ansatte kvinner ha grunn til å kjenne på usikkerhet.
I kjernen av problemstillingen er hvilke konkrete oppgaver som tilligger det man gjerne kaller hyrde- og lærerfunksjoner. Det er disse som tradisjonelt har vært forbeholdt menn. Om man opprettholder denne tanken, står det naturligvis ikke i veien for at kvinnelige teologer - med eller uten embetseksamen - til fulle kan bidra med sin kompetanse. Det er også viktig å understreke at skillet mellom menns og kvinners tjeneste ikke må overdrives eller gjøres større enn det Bibelen gir grunnlag for. Gjennom kirkens historie har en mannsdominert kultur til tider fått legge premisser som Bibelen ikke støtter. Disse forbeholdene er nødvendige når vi vil bane vei for en rett forståelse av Guds ord.
Vi tror både kvinner og menn er tjent med at Bibelens lære blir forkynt frimodig. I dette ligger også at læren om menns og kvinners tjeneste må fungere frigjørende for alle. Bibeltroskap fungerer dårlig dersom man nærmest holder seg for nesen når man forklarer hva man angivelig står for.
Vi håper de respektive nettverkene i NLM og ImF kan bidra til at flere kvinner kommer på banen, og at misjonens rike historie som kvinnefrigjører slik får nye kapitler.
DAGEN
