Misjonærhilsen fra Peru

Det er mange som ikke tar imot ham. Men så har viruset minnet veldig mange om livets realitet. Kanskje det også har fått påminne deg om livet du lever

Det er stille ute, veldig stille. Det er søndag og jeg ser ut av vinduet. Gatene som til vanlig er fulle av liv her vi bor, litt i utkanten av Arequipa by, er nå tomme.

Det er ingen høyttaler som roper ut det glade budskap om tilbud på mandariner eller fisk. En kan heller ikke høre tutingen fra sykkelbudene som til vanlig sykler rundt og prøver å selge is, mens hundene i gatene springer etter og bjeffer på dem når de passerer.

Det ser faktisk ut til at de mange hundene som til vanlig oppholder seg gatelangs også har forstått karantenereglene: man skal være stille på søndag! Når det er sagt, så er det en og annen person som sniker seg over veien, nervøs for å bli sett.

Det er faktisk også en og annen bil som våger seg ut, men da med stor risiko for å havne i trøbbel dersom man skulle bli oppdaget av politiet. På søndag er det totalforbud mot å gå ut av døra.

15. mars kom beskjeden. Peru skulle gå inn karantene fra mandag 16. mars. Det kom egentlig ikke som en stor overraskelse at landet ble stengt. Men tanken på at vi fremdeles - langt ute i august, mer enn 5 måneder senere - sitter i karantene, det var fjernt.

At Peru skulle rammes så hardt, det var veldig fjernt. «Kinaviruset» rammet jo mest Italia og Europa. «Alle» var enige i at dette kom til å bli mer eller mindre kortvarig her i landet. Folk har ikke mulighet til å la være å jobbe.

Dessuten kom det sikkert ikke til å bli så alvorlig her. Jeg så for meg ca. 1 måned med karantene, noe mer ville ikke kunne gå! Jeg tok veldig feil! Myndighetene «holder koken» og vi aner enda ikke hvor lenge situasjonen kommer til å være slik. Men resultatene ser vi tydelig rundt oss. Folket sliter økonomisk og det å ha mat på bordet er ikke lenger en selvsagt ting.

Da landet ble satt i karantene i mars, var beskjeden at man kun fikk gå ut for å handle mat eller gå på apoteket. Det har imidlertid stadig kommet nye forhåndsregler og justeringer – nesten ukentlig.

Av disse kan det nevnes at det ble innført dame- og mannsdager. Da fikk menn kun gå ut mandag, onsdag og fredag og damene de resterende dagene. Søndagen var selvfølgelig stengt for alle. På markedet kunne vi da se fortvilte menn med lange handlelister, hvor det på spøk ble sagt at damen ofte ble ansvarlig for å bytte feilkjøpte varer neste dag.

Det har også vært bil- og bussforbud, diverse klokkeslett å forholde seg til, forskjellige godkjenninger for å kunne bevege seg ute, påbud om bruk av masker, osv. Vi blir sprayet på klær og hender i enhver anledning. Bilene skal sprayes og pengene skal sprayes om hverandre i en salig suppe av alkoholblandinger.

Dersom en er utenfor husdøra, skal en helst bruke både maske, plastvisir foran ansikt og gjerne hansker og dress. Kreativiteten vil ingen ende ta når det gjelder kampen mot viruset. Vi har fått presentert medisiner av alle former, fra planter, blandinger og pastiller, som skal ta viruset.

Barn og eldre har totalforbud mot å gå ut. Dvs. at det har vært lempet litt for at barna kan få komme seg noen hundre meter utenfor huset, uten at jeg helt har fått klarhet i hva vi får lov til. Kampen er reell!

Misjonsarbeidet i Peru har mange involverte organisasjoner fra forskjellige land, så vi har etter hvert blitt kjent med mange. Men når karantenen slo inn, dro mange, da det ikke var rom for å fortsette arbeidet de stod i.

Per nå er det ganske få misjonærer igjen som vi kjenner til. Misjonsarbeidet har på mange vis blitt satt på vent, men noen få er her og tenker å stå gjennom karantenen. For oss misjonærer har arbeidet i stor grad blitt digitalisert inntil vi igjen kan møtes i større utstrekning.

Rode, og jeg ble sendt ut for Evangelisk Luthersk Misjonslag i 2015 og har vært her sør-Peru nå i ganske nøyaktig 5 år. To av tre barn er født her. Vi har fått være med på mye og blitt kjent med mange både i og utenfor kirken.

Vi har knyttet bånd til våre brødre og søstre i troen. Situasjonen vi nå står i, hvor mange av de vi kjenner har blitt affisert, den er underlig. Dette er definitivt en stor påkjenning for kirken, med pastorer og medlemmer, hvor flere har vært syke i løpet av denne perioden.

Sykehusene er overbelastet og vi kjenner til og hører om døde - og dødstall som stiger. Det er umulig å skille på hva som skyldes Corona nå. Så godt som alle som dør blir stemplet som Coronadødsfall og kremert.

Alt dette høres kanskje ille ut - og det er helt klart vanskelig for mange! Men det er ikke det eneste som har skjedd i perioden. At det er mange som går til Gud i disse dager, det er sikkert! I Johannes står det i første kapittel vers 1-2 «I begynnelsen var ordet, og ordet var hos Gud og ordet var Gud. Han var i begynnelsen hos Gud».

Så forsetter Johannes i vers 11 med at «han kom til sine egne, og hans egne tok ikke imot ham.». Vi tar også med oss deler av vers 14 « Ordet ble kjød og tok sin bolig iblant oss..».

Det er et budskap å dele! Jesus, Gud, tok sin bolig iblant oss. Han kom til sine egne. Han kom for å være det lys, den redning vi så sårt trengte – og trenger! Hva skjer så? De tok ikke imot ham. Jesus kom for å skape liv, redde hver tapt sjel, men de ville ikke ta imot ham.

Dette ordet, dette vitnesbyrdet har også kommet til Peru. Tenk at Ordet faktisk har nådd hit! Det var ikke beregnet til å stanse i Israel og omegnen. Ordet nådde til Norge, og det har også nådd til Peru. Så skjer det som har skjedd så mange, mange ganger før.

Det er mange som ikke tar imot ham. Men så har viruset minnet veldig mange om livets realitet. Kanskje det også har fått påminne deg om livet du lever? Hvordan har du det med Gud?

La ikke anledningen og påminnelsen fra Gud gå deg forbi. Ikke gjør som det store flertall som ikke vil ta imot han, men inviter han inn!

Kan du være med å be for det peruanske folket i denne tiden?

Det er usikkert når vi igjen har frihet til å arbeide normalt, gå ut med hele familien igjen, besøke hverandre, kjøre fritt rundt og sende barna på skole.

Men samtidig, tenk om folket her kunne bli møtt med Jesu åpne favn, han som tok sin bolig iblant oss, for å redde hver tapte synder!

Be om at vi kan få bringe dette Ordet til de vi bor blant og at Den Hellige Ånd kan åpenbare Guds nåde for dem.