VOLLEBÆK: Hilde Skaar Vollebæk er assisterende generalsekretær i Stefanusalliansen.

Min rettferds høyre hånd

En mann ble arrestert av politiet tidligere i sommer. Grunnen var at han har delt ut mat til fattige familier, og det har blitt snakket om at han har funnet en ny tro.

I Jemen, der en av verdens verste humanitære kriser pågår, er behovene for mat og annen nødhjelp endeløse. Årene med borgerkrig, terror og vanstyre fortsetter, og det er sjelden landet og folkets lidelser dukker opp på vår radar.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Jemen er også offer for Iran og Saudi-Arabias kamp for dominans i Midtøsten, der de støtter ulike parter i konflikten og forlenger en umulig kamp om kontroll over et utmagret land. Så langt er ingen arrestert eller straffeforfulgt for å ha bombet sivile eller ført millioner ut i sult.

Men en enkel mann kan vente seg ett eller flere år i fengsel fordi politiet mistror motivene hans når han har delt ut mat. 

Mannen som er arrestert blir kroppsvisitert.

Og politimannen finner en lapp i lommen hans. Mannen ber politimannen lese hva som står på lappen han tilfeldigvis har med seg den dagen.

«Frykt ikke, for jeg er med deg, vær ikke redd, for jeg er din Gud! Jeg gjør deg sterk og hjelper deg og holder deg oppe med min rettferds høyre hånd».

Mannen ser på politimannen og spør om han noen gang har lest noe slik før. Politimannen bekrefter at det har han ikke. Mer fikk ikke mannen fortalt før han ble ført inn i fengselet.

Politimannen i Jemen visste ikke hva han leste. Men disse ordene fra Jesaja kapittel 41 er kanskje et av mange norske bibelleseres favoritt-vers, de er markert med gul tusj på tynne bibelsider eller brodert i korssting til trøst og oppmuntring.

I Jesajas skrifter kommer ordene i en spesiell sammenheng. Det er Gud som prøver å overbevise sitt folk om at de ikke er glemt eller forlatt.

Selv etter å ha blitt ført vekk fra landet der Gud åpenbarte seg for dem, etter eksil og fangenskap, etter katastrofer og lidelser.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

I sommer skjedde det som andre troende i Jemen kaller et mirakel. Mannen som ble arrestert slapp ut etter to uker med intens bønn og en kone som dag og natt mobiliserte hele familiens nettverk for å få mannen ut av fengselet.

Hun og det lille antallet nye kristne i området opplevde nettopp å bli holdt oppe av Guds rettferds høyre hånd.

Ordene om å ikke frykte stemmer ikke overens med det en ser rundt seg, verken i Jemen i dag eller for de første som lyttet til ordene fra Jesaja. Likevel ser noen mennesker forbi de åpenbare krisene og lidelsene – og tørr å stole på Guds nærvær og hans planer for rettferdighet.

Og de finner måter å ta del i Guds planer på. Det er også et mirakel.