Mer enn kultur og språk

Troen og fellesskapet rundt kirken var langt viktigere enn skillelinjene. Under kommunismen hadde troende stått sammen på tvers av skiller. Det var fremdeles viktig i møte med kapitalistisk liberalistiske verdier i et EU der nå grensene på nytt blir skillelinjer.

En av mange overlevninger etter grensene fra før Første verdenskrig er seks små tsjekkiske landsbyer i fjellene langs Donau i Romania. Regionen de ligger i kalles Banat og er et høytliggende kupert område som danner den sydlige delen av Karpatene.

Under den østerriksk-ungarske perioden ble det fra 1820-tallet etablert bosetninger med lojale tyske, tsjekkiske og slovakiske bønder i grenseområdene mot Serbia i vest og de russiske områdene i øst.

De fikk tildelt jord, skogområder og hjelp til å starte landbruk. Bosetningene ble etablert på steder det var liten befolkning og flere steder i vanskelig tilgjengelige skog – og fjellområder.

Et av disse stedene er i fjellområdet som kalles Banat langs Donau. Her finnes det stadig seks landsbyer som hovedsakelig har tsjekkisk befolkning og der tsjekkisk brukes som daglig språk.

Tidligere var det også en rekke tyske landsbyer i området og lengre øst og nord finnes det ungarsk, slovakiske og tyske minoriteter. I vår tid er det spesielt den ungarske minoriteten det er splid om. Mange ungarske rumenere ønsker å bryte ut av Romania og få sine områder lagt til Ungarn.

De romersk-katolske og protestantiske kirkene representerer andre trosretninger enn den dominerende rumensk-ortodokse kirken som dominerer i de rumensk kulturelle og rumensk språklige områdene. Under kommunismen var det en hardhendt forfølgelse av troende. Kirkene var viktige samlingssteder for opposisjonen.

På små steder som i de lenge veiløse og lite mekaniserte tsjekkiske områdene, var det aldri mulig å innføre kollektivlandbruk. Til det var jordstykkene for små og driftsformen basert for mye på selvhusholdning. Kommunismen ble derfor i praksis ikke innført.

Rett etter Andre verdenskrig var det en kort tid forsøk på få den tsjekkiske befolkningen til å flytte til Tsjekkoslovakia, men dette ble stoppet etter kort tid. Først etter kommunismens fall har det startet en omfattende emigrasjon tilbake til Tsjekkia. I dag er det vanlig at under rumenske tsjekkere tar utdanning og søker arbeid i Tsjekkia.

Landsbyen St. Helena, eller på tsjekkisk Svaté Heleny, har en befolkning på rundt 300 mennesker og ligger rundt seks km opp i fjellene fra Donau. Landsbyen har to kirker med rundt 100 meters avstand i hovedgaten.

Den ene av dem er en romersk-katolsk kirke og den andre er en opprinnelig evangelisk luthersk kirke som rundt 1900 gikk over til å bli en baptistkirke. Landsbyens befolkning deler seg nå omtrent likt mellom baptister og katolikker.

Grunnen til overgangen var ifølge historiske kilder at den evangeliske presten var henfallen til drikk. Deler av menigheten tok derfor avstand fra presten og samlet seg i stedet rundt en baptistisk pastor. Baptistene tok derfor over den evangeliske kirken.

Som eneste baptistkirke i Romania har derfor menigheten en kirke med klokketårn. Litt symbolsk for menigheten er det også at den baptistiske kirken ligger litt høyere i terrenget enn den romersk katolske.

Begge menighetene representerer imidlertid minoriteter i Romania. Den ungarske ortodokse kirken er den trosretningen som dominerer i landet.

I årene før Første verdenskrig ble Banat administrert av Ungarn som førte en hard politikk for å innføre ungarsk språk og kultur. Det ble forbud mot å undervise på skolene og preke i kirkene på annet språk enn ungarsk.

De som ble rammet av denne politikken reagerte sterk. Vår egenBjørnstjerne Bjørnson (1832–1910) var blant dem som aktivt involverte seg i kampen for å kunne bruke eget språk. Både i Slovakia, Tsjekkia og Ukraina regnes han som en pioner i nasjonskampen.

Både forsøket på å innføre ungarsk, senere forsøk på å innføre rumensk og tidligere på å bruke tysk, har bidratt til at de tsjekkiske befolkningene aktivt samler seg rundt eget språk og kultur. Til tross for religiøse og politiske skiller er samholdet sterkt i de tsjekkiske befolkningene.

I dag støtter den tsjekkiske stat aktivt opp om de tsjekkiske samfunnene i Romania. Det sendes ut lærere fra Tsjekkia og kirkesamfunnene har sterke bånd og tett kontakt med kirker i Tsjekkia. Man kan til og med bruke tsjekkiske kroner som betalingsmiddel i landsbyene.

Mange utenfra tolker betydningen av troen som en dimensjon av kampen for egen identitet, kultur og språk. Selv om ingen som bor i disse områdene avviser at kirkesamfunnene er viktige kulturelt og språklig, er det troen og verdiene som står i sentrum for dem jeg har hatt kontakt med.

Det handler om de sentrale kristne verdiene og en sterk tro på Gud. Bak landskapet, grøden og det som jordbruket ga, sto Gud. Meningen med det hele og styrken i møte med destruktive krefter fantes i troen.

Baptistene jeg snakket med understreket sterkt vissheten om at de også var en del av et grenseløst fellesskap. De hørte til protestantiske kirker som var smidd sammen i medgang og motgang. De var stolte av at de var baptistene som hadde en kirke med kirketårn på samme måte som de evangeliske kirkene og de katolske.

Troen og fellesskapet rundt kirken var langt viktigere enn skillelinjene. Under kommunismen hadde troende stått sammen på tvers av skiller. Det var fremdeles viktig i møte med kapitalistisk liberalistiske verdier i etEU der nå grensene på nytt blir skillelinjer.

Utfordringen i Sankt Helena er at unge flytter ut til Tsjekkia og at befolkningen blir eldre. Fremdeles er det imidlertid tilstrekkelig mange unge til at skolen kan drives og til at kirkene fylles. Kirken pusses opp på dugnad. Hele menigheten er med. Innsatsen er imponerende.