Menneskeverd definert av drømmer og angst?

I vårt samfunn er embryoets/fosterets menneskeverd ikke bare gradert etter ymse kriterier, men lider under ren vilkårlighet: Om det er «ønsket» eller ikke.

Debatten om menneskeverd og retten til liv går høyt, fremprovosert av Minerva-intervjuet medAksel Braanen Sterri, der han åpner for sortering av barn med Downs syndrom eller «feil» kjønn.

Gode tilsvar fra blant annetSiri Fuglem Berg ogEivor Andersen Oftestad har vist det problematiske i hans begrunnelser og frembrakt gode, prinsipielle forsvar for menneskets livsrett og dets iboende menneskeverd.

Det gir verdifull innsikt å lese erfaringene fra foreldre til barn med trisomier: Ethvert barn er uendelig verdifullt, uansett egenskaper, uansett hvor krevende situasjon det blir født inn i.

Denne empirien fornektes ofte av de som mener seg å vite – i første rekke lovgivere og politikere, dernest helsepersonell, og videre vanlige borgere med et nytteperspektiv på livet.

I vårt samfunn er embryoets/fosterets menneskeverd ikke bare gradert etter ymse kriterier, men lider under ren vilkårlighet: Om det er «ønsket» eller ikke. Voksnes ønsker kan være så forskjellige. Lovverket fornekter virkeligheten: At det er et menneske med behov for kjærlighet og omsorg fra dag én som er unnfanget.

Den doble holdningen til barn i livets spedeste begynnelse trer tydelig frem ved assistert befruktning, og viser de dramatiske utslag det gir å operere med et relativisert menneskeverd:

Det utvalgte embryoet som implanteres i kvinnen er en dyrebar skatt, selve Ønskebarnet, mens embryoene som er «til overs» destrueres eller går en uviss skjebne i møte. Hvert av dem hadde arvematerialet som skulle til for å utvikle seg til en unik person.

I stedet for å bygge lovgivningen på et menneskesyn som gir hvert menneskeliv rettsbeskyttelse som likeverdig og ukrenkelig fra unnfangelse til død, lager vi stadig flere lover ut fra angst for alt som kan gå galt og som rettferdiggjør et situasjonsavhengig menneskeverd:

Vårt lovverk legitimerer dermed ansvarsfraskrivelse for ethvert menneskeembryo som ikke «passer inn» eller som bringer bekymring. Slik flykter vi fra dypt meningsfylte stunder i livet og den type motgang som kunne modnet oss som medmennesker, fått oss til å vokse i nestekjærlighet.

Det finnes meget gode grunner til at Den katolske kirke snakker om ansvarlig foreldreskap: Den viktigste er å ta imot hvert eneste barn man måtte få med all den kjærlighet barnet har rett til – i kraft av at det er et menneske og i kraft av at det er villet av Gud.

Dette er mulig når vi erkjenner Gud som den kjærlighet alt liv springer ut fra og som aldri lar oss i stikken i livets store utfordringer.