«Men det de gjør skal dere ikke rette dere etter...»
Mange av oss er mye mer opptatt av å ha rett syn i homofilispørsmålet enn å søke å elske mennesker med en homofil legning. Slik virker det i hvert fall på Facebook-tidslinjen min.
Jeg vil prøve meg på et lite tankeeksperiment. Hvis du blir provosert, så prøv å huske at dette er et tankeeksperiment. La oss prøve å skjelne mellomkristen tro ogkristendom.
Kristen tro er å legge ned sitt eget liv i lydighet til Jesus (omvendelse, bønn, skriftemål, kristent fellesskap, undervisning, evangelisering, etc).
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Kristendom er resultatet, eller følgene om du vil, av at mange mennesker over lang tid har levd ut sin kristne tro (kristen etikk og moral, utdanningssystemer basert på et kristent verdensbilde, politiske og juridiske systemer grunnlagt på Bibelen, systemer for religionsutøvelse, skolegudstjeneste, statskirkeordningen, etc). Dette er selvsagt en forenkling.
Jesus sier noe interessant om fariseerne i Matteus kapittel 23.«Alt det de sier skal dere derfor holde og gjøre. Men det de gjør skal dere ikke rette dere etter. For de sier ett og gjør noe annet.» (Matt 23:3). Jesus bekrefter i denne uttalelsen fariseernes tro og lære.
Fortellingene om Jesus inneholder ofte tre ulike grupper mennesker, foruten disiplene. Det er 1) fariseerne eller de skriftlærde, 2) synderne, omtalt i Luk 7:37 som de som «levde et syndefullt liv» og 3) folket. Når vi leser evangeliene kan vi ofte identifisere oss med de gruppene eller folkene som omtales.
Dette for å lære noe både om livet og om hvordan Jesus forholder seg til oss. Det er en god ting. De siste årene har jeg oftere og oftere måttet erkjenne at jeg dessverre ligner mest på fariseerne.
Vi konservative kristne (i mangel av et bedre uttrykk) har lett for å identifisere oss med synderne og tenke at fariseerne er noen andre enn oss. Jesus omtaler sjelden fariseerne anerkjennende (unntatt her i Matt 23 hvor han bekrefter deres lære), og det har nok gjort at vi helst ikke vil identifisere oss med dem.
Likevel er det ganske mye med fariseerne de fleste av oss vil identifisere oss med. De var oppriktige i sin tro, de viste overgivelse og lidenskap, de hadde høy moralsk standard, de ba, de trodde at skriftene hadde Guddommelig autoritet, de fleste av dem trodde til og med på mirakler og misjon.
De gav tienden og i mange tilfeller mer enn det. På toppen av alt ventet de med lengsel etter at Messias skulle komme. Denne listen minner om idealene mine!
Jeg lurer derfor på om Jesus i 2017 sier til/om mange av oss konservative kristne ledere:«Alt det de sier skal dere derfor holde og gjøre. Men det de gjør skal dere ikke rette dere etter. For de sier ett og gjør noe annet.» Med andre ord: Det er rett det vi tror på. Vi har rett lære. Og likevel sier Han: Ikke gjør slik som dem!
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Jeg kan selvsagt ta feil, men hvis jeg ikke gjør det… La meg prøve å forklare.
Det kan virke som om vi er mer opptatt av kristendommen enn den kristne tro. Mange av oss er mye mer opptatt av å ha rett syn i homofilispørsmålet enn å søke å elske mennesker med en homofil legning. Slik virker det i hvert fall på Facebook-tidslinjen min.
Håper jeg tar feil! Vi bruker stort sett mye mer energi på å beskytte vår bibeltroskap enn å avsløre den påfallende indre sekulariseringen i våre kristne organisasjoner og lokale kirker. Hvorfor snakker vi mer om svakhet enn om synd, om åndelighet heller enn bønn, om kristne verdier mer enn evangeliet og om tillit foran lydighet?
Vi er utrolig opptatt å være politisk korrekte eller relevante og at vi ikke skal støte noen. Jesus provoserte nesten alltid noen; ofte var det fariseerne, og han var heller sjelden politisk korrekt, men ingen har vært mer relevant.
Jeg tror at disse ordene fra Jesus i Matt 23 er en invitasjon, eller advarsel, fra Jesus til oss; om å omvende oss fra kristendom til kristen tro. Kristen tro handler om etterfølgelse av Jesus i alt, mer enn å ha det rette svaret i alle ting.
Det handler om daglig lydighet mot Bibelens ord og varhet til Åndens ledelse, mer enn å opprettholde noe konstruert. Kristen tro handler om personlig relasjon, kjennskap og fellesskap mer enn systemer og ordninger. Det handler om vanlige mennesker mer enn selvsentrerte ledere.
Problemet for de fleste av oss er vel at det både er lettere, mindre krevende og mye mer komfortabelt for oss å prøve å bevare den kristne kulturarven enn å legge ned sitt eget liv i lydighet til det Jesus sier. Beklagelig nok.
