Mektig er påskens budskap. Store er konsekvensene

Påsken har ontologisk betydning, det vil si det berører hele vår forståelse av virkeligheten. Jesus lever i dag! Da er Guds rike til stede midt i denne verden.

Men er Kristus ikke stått opp, da er vårt budskap intet, og deres tro er meningsløs. 1 Kor 15,14

Påskens begivenheter fikk enorme konsekvenser. Jesu lidelse, død og oppstandelse vender tiden, tilværelsen og historien. Vår tidsregning har Jesus som startpunkt, og med rette. La oss se på noen av påskens konsekvenser.

Påsken har ontologisk betydning, det vil si det berører hele vår forståelse av virkeligheten. Jesus lever i dag! Da er Guds rike til stede midt i denne verden.

Søkere kan nå sitt mål, selve virkeligheten i Kristus. Og snart kommer Guds rike i kraft og herlighet, når den oppstandne Kristus kommer tilbake. Derfor har påsken også eskjatologisk betydning, for den er avgjørende for verdens utvikling og ende.

Påsken har teologisk betydning, det vil si for læren om Gud. Gud er «han som reiste Jesus, vår Herre, opp fra de døde» Rom 4,25. Gud åpenbarer seg gjennom sine store frelsesgjerninger.

For Israel var han historiens Gud som førte dem gjennom havet til det lovede land, 5 Mos 26,8-9. Nå er han den som sonte verdens synder, overvant døden og vil at alle mennesker skal bli frelst, Joh 3,16. Det betyr at alle kan lære den sanne Gud å kjenne, Joh 17,3.

Men det betyr også at det «i hele verden blant mennesker ikke er gitt noen annet navn som vi kan bli frelst ved», Apg 4,12.

Påsken har kristologisk betydning, det vil si for læren om Kristus. Jesus er ikke bare en stor lærer, profet og forbilde. Hans frelsesverk ga ham retten til å sitte ved Guds høyre hånd som Herre, Fil 2,6–11. Mange vil ha Jesus som frelser, men de vil ikke ha ham som herre. Det stemmer ikke, se Rom 10,9.

Påsken har soteriologisk betydning, det vil si for læren om frelsen (soteria). «Det er fullbragt», ropte Jesus på korset. Vi blir frelst ved troen på Jesu død og oppstandelse, Rom 10,9.

Det er åpnet en ny vei til Gud, Apg 5,31, den eneste som fører til frelse. Uten oppstandelse, ingen frelse, 1 Kor 15,14 og 17.

Jesu død og oppstandelse blir også mønsteret for den kristnes omvendelse, dåp og liv i tro. Vi dør og oppstår med Kristus, Rom 6,4; 1 Pet 1,3 og Ef 2,4–6.

Påsken har ekklesiologisk betydning, det vil si for læren om kirken/menigheten (ekklesia). Kristus er kirkens grunnvoll, Ef 2,20. Er vi bevisste på hvem vi er som menighet?

Er vi bevisste på at han er til stede når vi samles, 2 Kor 6,16? Det er den oppstandne Kristus som sender disiplene til verden med misjonsoppdraget, Matt 28,18–20. Har evangelisering og misjon den viktigste plassen i menighetens liv?

Påsken har pneumatologisk betydning, det vil si for læren om Helligånden (pneuma = pust, vind, ånd). Det er Faderen og Sønnen som sender Ånden, Joh 14,26 og 20,21–22.

Ved Ånden blir menigheten bygget opp og utrustet til tjeneste, Ef 2,21–22. Pinsen bygger på påsken og springer ut av den.

Påsken har etisk betydning, det vil si for vår livsførsel som kristne. Dåpen og troen fører oss inn i samfunnet med Jesu død og oppstandelse, Rom 6 og Kol 3.

Vi dør med Kristus fra det gamle menneske og synden, og vi oppstår med Kristus til et nytt liv ved Ånden. Den kristnes liv er et «preposisjonenes liv med Kristus» (John Stott). Vi lever «i Ham», «ved Ham», «til Ham» (Ef 1).

Mektig er påskens budskap. Store er konsekvensene. La oss leve dem ut – i Kristus!