Mehl svarer bedre om koranbrenning enn Støre

Vi har tydeligvis en justisminister som vurderer ytringsfriheten som viktigere og skjønner lovgivningen om hatkriminalitet bedre enn det statsministeren gjør.

Våre skandinaviske naboland er i hardt diplomatisk vær for tiden på grunn av planlagte og gjennomførte offentlige brenninger av islams hellige bok Koranen. Verst har det gått ut over Sverige som har fått sin ambassade i Irak angrepet to ganger. Ved siste anledning ble det også satt fyr på bygningen.

Norge har tidligere opplevd internasjonal uro knyttet til gruppen SIANs brenning av Koranen, men har sluppet unna tumultene denne gangen.

Likevel er koranbrenning - og lovligheten rundt denne typen ytringer - et aktuelt politisk spørsmål også her hos oss.

Statsminister Jonas Gahr Støre ble på Arbeiderpartiets avsluttende sommerpressekonferanse spurt om sitt syn på koranbrenning. Han tok personlig avstand fra den typen ytringer, men lot det ikke være med det. Han fortsatte med det å karakterisere det å brenne Koranen som «hatkriminalitet».

Støre har gjentatte ganger vist at dette er et farvann han har store vanskeligheter med å navigere i. Han unngår rett og slett ikke å snuble når han blir konfrontert med saker rundt ytringsfrihet og religionskritikk.

Så også denne gangen.

For hvis en statsminister kaller noe for «hatkriminaliet» så indikerer han jo dermed at han mener handlingen bør medføre straff. Kriminelle handlinger er jo per definisjon lovbrudd som medfører straffeansvar.

Ganske snart ble det klart at Støre også denne gangen hadde uttalt seg uheldig om et ytringsfrihetsspørsmål. «Jeg ser at ordet hatkriminalitet har en viktig juridisk betydning, så derfor presiserer jeg dette nå», sa Støre til Dagsavisen senere samme dag.

Støres problematiske uttalelse har uansett skapt uklarhet rundt regjeringens holdning til lovligheten av å brenne Koranen. Høyres stortingsrepresentant Mahmoud Farahmand har derfor sendt et skriftlig spørsmål til justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) om hun mener koranbrenning er hatkriminalitet.

I statsrådens svar, som kom nylig, blir det ganske tydelig at vi har en justisminister som vurderer ytringsfriheten høyere enn det vår statsminister gjør. Og det fremstår like klart at Mehl forstår norsk lovgivning rundt hatkriminalitet langt bedre enn hennes egen sjef.

For i svaret til Farahmand viser justisministeren nettopp til det som er hovednøkkelen til å forstå norsk rettstilstand på dette området. Mehl skriver: «Høyesterett har trukket et skille mellom religionskritikk på den ene siden, og ytringer som angriper enkeltpersoner eller trosgrupper på den andre siden».

Med andre ord: Kritikk av religioner, trossystemer og ideologier er en grunnlovsbeskyttet rettighet for alle borgere i dette riket. Den innbefatter også, som Mehl bemerker i sitt svar, brenning av Koranen: «Religionskritikk som kommer til uttrykk ved symboltunge handlinger, slik som brenning av Koranen, vil ikke være straffbart selv om virkemiddelbruken støter og opprører».

Vi anbefaler Jonas Gahr Støre å lese nøye igjennom den utmerkede lovtolkningen fra sin egen justisminister.

Det som derimot er straffbart, er å angripe grupper eller enkeltpersoner på grunn av den religionen de bekjenner. Hvis koranbrenning brukes i en slik kontekst, for eksempel i kombinasjon med dehumaniserende uttalelser om muslimer, kan helheten av en slik handling rammes av straffelovens paragraf 185 om hatytringer.

Men en koranbrenning som gjøres i protest mot det gjerningspersonen eventuelt måtte mene er en undertrykkende, menneskefiendtlig og voldelig religion, er altså lovlig.

Og det er ikke hatkriminalitet, Støre. Det kalles religionskritikk.

Vi anbefaler Jonas Gahr Støre å lese nøye igjennom denne utmerkede lovtolkningen fra sin egen justisminister. Og han kan gjerne memorere den også, slik at han kan bruke det som talepunkter ved en senere anledning.

Da unngår vi kanskje at vår statsministers mangelfulle forståelse av ytringsfriheten blir eksponert enda en gang.