Med hjerte for liv

Det er der det begynner: Med at liv blir til. Og uansett hvem den nye personen er, er retten til liv forutsetningen for alle andre rettigheter og plikter.

Denne tanken er det grunnleggende å ta et reflektert standpunkt til; et standpunkt som våger å ta et granskende blikk på inhuman praksis i historien og et djervt blikk på hvordan vi ønsker å ivareta alle menneskeliv – fra unnfangelse til naturlig død – i fremtiden.

Skal vi mene noe med begrepet menneskeverd, må det tilkjennes hvert eneste individ, gjelde alle.

Det motsatte skaper en vilkårlighet som raskt hensetter oss tilbake til inhumane handlingsmønstre vi stadig må ta oppgjør med: slaveri, rasisme, etnisk utrenskning, nedvurdering av personer med særskilte behov, vold og seksuelle overgrep, manglende ytrings-, tros- og samvittighetsfrihet.

Med andre ord menneskesyn som fører til at enkeltpersoners og folkegruppers grunnleggende menneskerettigheter fornektes.

Vi er ganske gode på rettigheter her i Norge, men vi har ennå ikke sikret ufødte retten til liv. Lovverket vårt tillater abort, og flere partier jobber nå hardt for å utvide tidsrammene. Men er det å avslutte det ufødte barnets liv den mest ivaretagende, den menneskeligste løsningen – for kvinnen, barnet og samfunnet?

Hva med å prioritere å gå aktivt inn for konstruktive, forebyggende alternativer som gjør det lettere både å bli og være foreldre?

Som: Desentralisert helseomsorg for gravide og fødende – lokalisert der de bor og jobber; rådgivning og avlastning som styrker mor og far i foreldrerollen; arbeidslivsordninger som muliggjør et familieliv uten evig tidsklemme, med tid og omsorg også for eldre og syke slektninger; mer valgfrihet når det gjelder foreldrepermisjoner, senere barnehagestart, påvirkning på skolens organisering; helse- og velferdstjenester som er livsløpstilpasset personer med ekstra behov; økonomiske ordninger som anerkjenner og belønner den verdiskapende og samfunnsbyggende innsatsen aleneforeldre og familier bidrar med ved å forme morgendagens mennesker...

Om gravide ble møtt av et samfunn som ubetinget støttet dem, og ufødte ble tatt i mot med holdningen: «Ja, du er uventet, men velkommen! Ja, du har helseutfordringer, men vi skal stille opp for deg med alle ressurser fellesskapet har til rådighet, livet gjennom», da ville vi bedre forstå hvilken tragisk utgang abort er for enkeltmennesker og samfunn.

Da ville vi lettere få mot til å gjøre abortlover unødvendige og velge livet.