Målrettet arbeid og politisk vilje

Det er gledelig å kunne konstatere at samarbeidet mellom Norge og Israel på samhandel, teknologi og innovasjon har fått en ny omdreining.

For første gang har regjeringen besluttet å bevilge penger til etablering av eget kontor i tilknytning til Norges ambassade i Tel Aviv med fokus på økt samarbeid på forskning og teknologi.

Det er ikke tvil om at mulighetene er store innenfor IT, helseteknologi, olje/gass, klima og vannutnyttelse for bare å nevne noen felt.

I alle faglige samarbeid skapes også relasjoner mellom mennesker – relasjoner som bygger kontakt, vennskap og nettverk – en forståelse som går langt dypere enn de klisjeaktige betraktningene mange norske medier prøver å prakke på oss av hva Israel og jødene er ut fra kjente konfliktlinjer i Midt-Østen.

Israel er et land hvor det er flere gründere enn i de fleste andre land om en legger innbyggertallet til grunn.

Med sine om lag 9 millioner innbyggere klarer Israel enkelte år å tiltrekke seg like mye venturekapital (investeringskapital til nye bedrifter) som Frankrike og Tyskland til sammen.

Israel har flere oppstartbedrifter per innbygger enn noe annet land. Den økonomiske veksten har skutt i været til tross for krig, interne stridigheter og en isolert posisjon blant mer eller mindre fiendtlig innstilte nabostater.

Under de seks årene som fulgte etter at teknologiboblen sprakk i 2000 i den vestlige verden, opplevde Israel en av sine verste perioder med terrorangrep.

Likevel vokste Israels andel av det globale venturekapitalmarkedet (tilgang på kapital for investering i nystartede bedrifter)i denne perioden fra 15 til hele 31 prosent.

Tel Aviv, som for relativt kort tid siden var mål for selvmordsbombere og scud-raketter, er i dag sentrum for Israels satsing på IKT, bioteknologi og mobiltelefoniselskaper. På alle disse felt har Israel i dag en ledende posisjon i verden.

Utenlandsk venturekapital strømmer inn i landet. Høyteknologiske selskaper vokser fram, hjemlig næringsliv lærer av utenlandske kollegaer.

Som et lite land har Israel erkjent behovet for å dra nytte av utenlandsk kapital og kompetanse. Dette var trolig avgjørende for utviklingen av israelsk entreprenørskap og innovasjon.

Israelere har fra de er små blitt opplært til å utfordre det selvsagte, stille spørsmål, diskutere alt og tenke nytt.

I likhet med den nordiske modellen ligger mye av grunnlaget for den israelske modellen i innbyggernes holdninger og verdier. I Norden legger vi vekt på likhet, solidaritet og frihet.

Israelerne har «chutzpah». Det er et jiddisk ord som betyr «mot» og «grenseløs frekkhet», og gir seg utslag i høy selvtillit, mangel på respekt for autoriteter og flat organisasjonsstruktur.

Man finner eksempler på dette overalt i det israelske samfunnet. Det handler om hvordan studenter snakker til sine professorer, ansatte utfordrer sine sjefer, sersjanter stiller spørsmål ved generalers ordre.

Israelere har fra de er små blitt opplært til å utfordre det selvsagte, stille spørsmål, diskutere alt og tenke nytt. Disse verdiene har vært avgjørende for landets nyskaping og innovasjon.

Også handelssamarbeidet mellom Israel og Norge øker. I 2020 vokste handelen mellom våre to land til rekordhøye 3,2 milliarder norske kroner.

Det siste året har Norge importert varer fra Israel til en samlet verdi av 1,13 milliarder, en økning på 323 millioner kroner fra året før. Norge eksporterte varer til Israel for 1,86 milliarder kroner.

De siste 5 årene har veksten i samhandelen mellom våre to land økt med mer enn 40 prosent!

Utsiktene til ytterligere samarbeid mellom de to land ble styrket da endelig intensjonsavtale mellom Norge og Israel om samarbeid innen teknologi og utvikling ble signert i januar 2017.

Dette har vært en sak jeg som stortingsrepresentant for KrF og vi i Israels Venner på Stortinget har vært opptatt av skulle komme på plass, og som det hadde vært arbeidet med over mange år.

Sammen med tydelige formuleringer i Granavoldplattformen fra 2019 og nå etableringen av et eget kontor for innovasjon og teknologiutvikling, har vi tatt viktige skritt i retning av økt samarbeid.

Også enigheten om RNB for få dager siden hvor Dødehavsstiftelsen fikk kr. 3 mill i statlig støtte, er uttrykk for et ønske om tettere samarbeid mellom norske og israelske helseaktører.

Norge og Israel har mye å lære av hverandre. Gjennom forpliktende samarbeid på alle nivå kan isolasjonen brytes ned, et nytt samarbeidsklima vokse fram og nye innovative ideer skapes.

Norske og israelske myndigheter har sammen klart å åpne dører som gjør det legitimt å kunne starte samarbeid mellom de to land på bedrifts-, institusjonelt og akademisk nivå.

Vi har bare sett starten på de mange mulighetene.