Må skrive kristendommen på nytt

Dersom den teologien som Henriksen representerer, skal legges til grunn for kirkens tro og lære, så må faktisk hele kristendommen skrives på nytt, og få en annen form og et annet innhold.

Takk til professor Harald Hegstad for respons påmin artikkel i Dagen 19.8.

Les Hegstads kommentar:Jan-Olav Henriksen og kirkens lære

Artikkelen fortsetter under annonsen.

.. og TeigensMF og bekjennelsen til Jesus Kristus

Hegstad kan ikke se at Henriksen lærer i strid med kirkens bekjennelse, og han mener at jeg tar feil når jeg hevder at Henriksen slutter seg til Nina Nakashima Brocks, når han gjengir henne med følgende ord:

«forestillingen om at Jesu død var Faderens vilje, kan sammenlignes med hva som skjer i barnemishandling» (Henriksens; Jesus gave og begjær, 104). Ifølge Hegstad, vil Henriksen kun ta hensyn til Brocks kritikk, ikke slutte seg til den.

Jeg mener at Henriksen burde ha avvist Brocks påstand eksplisitt, dersom han ikke var enig i den. Det gjør han imidlertid ikke. Etter det jeg kan se, deler Henriksen i alle fall den oppfatning som ligger til grunn for Brocks synspunkt, nemlig at Jesu død ikke var Guds vilje, eller en del av Guds frelsesplan. Innledningsvis i det kapitlet jeg siterer fra, skriver Henriksen eksplisitt at Jesu død ikke hører med i Guds evige plan og vilje (s101). Han legger også frem sin egen forklaring på Jesu død, jeg siterer: «En kan derfor kanskje mest presist formulere det slik at Jesus var villig til å dø for det han trodde på og forkynte, selv om han ikke ønsket å dø» (s104).

Det er umulig for meg å se noe annet i dette enn at Henriksen i alle fall har stor sans for Brocks teologiske forutsetninger og anliggender. Han viser ellers til hennes oppfatning, når han skriver at Jesu død må forstås som «en katastrofe der en sårbar Gud, som utleverer seg til menneskene, også må lide det det innebærer å være overlatt til dem som avviser og forkaster Guds tilbud om fellesskap. En slik Gud er det motsatte av den Gud som Brock kritiserer ovenfor» (s105).

Henriksen er ellers åpen for en rekke moderne ny-tolkninger av Jesu død på korset. Samtidig er han gjennomgående kritisk til den forståelse av Jesu soningsdød som har vært bærende i kirkens historie. I kapittel 9 tar han oppgjør med at Jesu død må forstås som et offer som var nødvendig for å sone for menneskenes synder. Dette skjer i form av kritikk rettet mot Anselm av Canterburys (1033-1109) klassiker Cur Deus Homo.

Henriksens kritikk av læren om Jesu stedfortredende soningsdød er for øvrig pakket noe inn i den norske boken. Den er imidlertid atskillig tydeligere i en utvidet utgave av samme bok som kom på engelsk i 2009 (Desire, Gift, and Recognition). Her avviser Henriksen eksplisitt Bibelens lære om at Gud ofret sin Sønn som stedfortreder for oss mennesker:

I et oppsummerende avsnitt side 318 skriver han følgende: «I have not been arguing for an understanding of the cross of Christ as vicarious suffering demanded by God. Nor have I understood the cross as condition for forgiveness».

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Jeg har lest det Henriksen skriver i håp om å finne noe annet enn det som faktisk står der. Jeg anerkjenner ham selvsagt som en svært dyktig, produktiv og reflektert fagmann.

Samtidig slår det meg at dersom den teologien som Henriksen representerer, skal legges til grunn for kirkens tro og lære, så må faktisk hele kristendommen skrives på nytt, og få en annen form og et annet innhold.

Jeg kan ikke se annet enn at det nettopp er dette Henriksen vil. Hans prosjekt fører ham nå i konflikt med Bibelen og bekjennelsen klare lære om at Gud tilgir oss våre synder fordi Guds Sønn, Jesus Kristus har betalt og gjort opp for dem ved sin lidelse og død på korset. En slik teologi kan jeg ikke være med på – da settes den evige salighet på spill.

Bibelen og bekjennelsens lære smeltes for øvrig sammen i det lutherske bekjennelsesskriftet Schmalkaldiske artikler art. 1. I eksplisitt tilslutning til Skriften hevdes det «at Jesus Kristus vår Gud og Herre er død for våre synders skyld og oppstått for vår rettferdighets skyld Rom. 4. 25 og at han alene er Guds lam som bærer verdens synd, Joh 1. 29 og at Gud la alle våre synder på ham Jes 53 6».

Avslutningsvis i samme artikkel finner vi følgende velkjente ord. «Fra denne artikkel kan man ikke vike eller gi etter om så Himmel og jord eller hva ellers ikke vil bestå, falt».

Flere debattinnlegg og kommentarer om MFs utvikling og bibelsynfinner du ved å trykke her

Se også artiklene i Dagens serie om Menighetsfakultetet - oversikten finner du i faktaboksen til høyre på denne siden.