Lovfestet rett til samvær mellom barnebarn og besteforeldre

I en urolig og omskiftende tid trenger barn stabilitet. Besteforeldre vil i de fleste tilfeller være en slik ressurs. Vi trenger lovfestet rett til samvær mellom barnebarn og besteforeldre, til gagn for familien og samfunnet.

Oddbjørn Evenshaug har i en interessant artikkel Tidsskrift for samfunnsforskning nr.1 2004 skrevet om samværsrett for besteforeldre. Han diskuterer her besteforeldrenes rolle, og behovet for å lovfeste samværsretten. Han vise mellom annet til besteforeldreforskeren Arthur Kornhabers forsvar for et eget biologisk besteforeldreskap. http://grandparenting.org/

Evenshaug har mye positivt å si om besteforeldre, og hva besteforeldrerollen kan tilføre barnebarna, men konkluderer likevel med at det ikke er ønskelig at besteforeldre har lovbestemte samværsrett, og begrunner det med at mellommenneskelige forhold har lite å gjøre i domstolene. Han hevder at jurister er lite egnet til å ta avgjørelser på det mellommenneskelige plan. Sett i lys av den siste barnevernsdebatten der advokater og andre fagfolk engasjerer seg nettopp for utsatte barn og foreldres rettigheter, virker dette utsagnet noe utdatert. Viser for eksempel til Advokatfirmaet Sylte og andre som har engasjert seg.

http://advokatsylte.no/artikkel/9/barnevernsaker/638/norgesrekord-for-familie-mot-barnevernet

Videre begrunner han sitt standpunkt med at foreldreretten må være det overordnede prinsippet i diskusjonen om samværsretten. Foreldrene må ha rett til å bestemme hvem barna skal omgås. Men i sin diskusjon lar han dette være en konflikt mellom to parter, foreldre og besteforeldre, og glemmer helt barnets rettigheter, og barns rett til å uttale seg om det som gjelder egne saker, mer og mer ettersom alderen øker. Erlend Liaklev Andersen diskuterer barns rettigheter i forhold til samværsrett med foreldre 17.juni 2017, og det han påpeker om barns rett til å bli hørt, gjelder etter min mening også på andre områder, som deres ønske om samvær med besteforeldre. https://www.barnevernsportalen.no/single-post/2017/06/19/Barnets-rett-til-%C3%A5-bli-h%C3%B8rt

Evenshaug skriver også at dersom foreldre og besteforeldre er uenige om samværsrett, blir ikke klimaet bedre etterpå av at besteforeldrene bringer det inn for retten. Til det er å bemerke at begge parter bør respektere en dom, og for sine barns skyld arbeide for at samvær skal bli så gode som mulig. Det handler om voksne mennesker, som skal kunne kontrollere sine impulser. Det er en vesentlig del av foreldreskapet, at en ikke overfører alle sym- og antipatier over på sine barn. Begge parter bør forholde seg til en dom, og kunne la barna gjennomføre samvær. Det var ikke alltid solskinn mellom mine foreldre og besteforeldre, men min far sa alltid: « Barna skal ha besteforeldre” Han lot oss få møte dem, være sammen med dem, og vi fikk kontakt med våre røtterog en utvidet identitet gjennom våre besteforeldre. En kan sette tilside sine egne meninger og behov for barnas beste.

Jeg mener at barn har rett til foreldre, besteforeldre og storfamilie. De har rett til å vite om sine røtter, og nettopp gjennom kontakt med storfamilien skapes kontakt og tilhørighet. Det er i de fleste tilfelle en positiv identitetsbygging. Slik samfunnet har utviklet seg, med mange oppløste forhold, nye partnere, mye flytting og mange enslige foreldre er det viktig å sikre stabilitet for neste generasjon. Det synes også som psykiske lidelser og adferdsforstyrrelser blant voksne øker. I de fleste tilfelle er besteforeldre en stødig faktor i en omskiftende tilværelse. Jeg mener derfor at besteforeldre bør sikres lovfestet samværsrett med sine barnebarn.