Liberale presters forening
Vi kan nesten ikke tenke oss en dårligere håndtering enn det styret i Presteforeningen har lagt opp til.
Det er i ferd med å rakne for Den Norske Kirkes Presteforening.
Dagen brakte i går nyheten om at den første sittende biskop, Ingeborg Midttømme i Møre, nå melder seg ut av Presteforeningen.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
I tillegg vurderer den markante Oslo-biskopen Ole Christian Kvarme å gjøre det samme.
Midttømme og Kvarmes reaksjon er de foreløpig siste i en lang rekke utmeldelser fra Presteforeningen på grunn av styrets vedtak om å gå inn for kjønnsnøytral vigsel.
En rekke tidligere biskoper har allerede meldt seg ut. Og før helgen kunne Dagen melde at også Olav Skjevesland, som er tidligere preses, nå har sagt opp sitt medlemskap i det som inntil nylig var en profesjonsorganisasjon som omfattet nesten alle norske prester.
Slik er det ikke lenger. Utmeldingsbølgen er nå så stor at den truer med å endre hele fagforeningssituasjonen for presteskapet i kirken.
Ole Christan Kvarme sa til Dagen i går at han frykter at styret handlemåte i denne saken «vil svekke den viktige rolle som Presteforeningen har spilt i vår kirke de siste tiår». Det er nok en velbegrunnet frykt.
For det bildet som nå fremstår stadig klarere, er at Presteforeningen har blitt en organisasjon der bare en del av de norske prestene føler seg hjemme. Den er i ferd med å bli en slags «Liberale presters forening». De som ikke kan være med i en organisasjon som fremmer en liberalteologisk agenda i et så sentralt etisk spørsmål, stemmer med bena. De går ut av foreningen.
Det er styret i Presteforeningen som må ta ansvaret for denne selvdesimeringen av organisasjonens innflytelse og påvirkningskraft. De har med åpne øyne gjort et vedtak som de visste ville provosere store deler av egen medlemsmasse. Og de gjorde det helt uten en forutgående debatt i egen organisasjon.
Olav Skjevesland påpekte i Dagen det merkverdige i at dette jo er en organisasjon som har lang tradisjon for å ta medlemmene med på råd før de gjør vedtak. Boplikt og andre administrative spørsmål sendes ut på høring blant medlemsmassen. Men vedtaket om å si ja til homofil vigsel fikk medlemmene ikke høre om i det hele tatt før avgjørelsen var et faktum.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Dertil kommer at håndteringen av saken i etterkant har vært under enhver kritikk. Vi kan nesten ikke tenke oss en dårligere håndtering enn det styret har lagt opp til etter at vedtaket deres ble kjent.
De har valgt å svare på kritikken om hemmelighold og lite medbestemmelse med lukkede dører og streng informasjonskontroll. Dagen fikk i midten av desember ut av foreningens leder Gunnar Mindestrømmen at 50 prester hadde meldt seg ut. I den måneden som har gått siden da, har Mindestrømmen lagt totalt lokk på antall utmeldelser. Sannsynligvis er tallet nå så stort at det er i ferd med å bli uhåndterlig for foreningen.
Direkte pinlig ble det når Mindestrømmen ikke en gang ville oppgi tidspunktet for det nylig avholdte representantskapsmøte i Presteforeningen. Når en organisasjons leder ikke vil informere verken medlemmene eller pressen om noe så ordinært som en møtedato, fremstår det som vedkommende har mistet kontrollen over situasjonen.
Her bør det tas grep før det rakner helt for den en gang så viktige og samlende foreningen.
